Normandie første dag.

Kjøreturen igjennom Frankrike og ned til Normandie gikk unna i 100 og vel så det på fine motorveier.  Vi svingte av motorveien ved Calais og kjøret inn mot byen.  Det var 2 gode grunne for det.  Vi ville finne et Carrifour stor marked eller noe lignende for å kjøpe inn mat til lunch og kjøpe bensin.  Bensinen er mye billigere hvis man kjøper den hos en av matvarekjedene enn ved bensinstasjonene langs motorveien. 

Etter stoppet satte vi igjen kursen sørover og stoppet på en rasteplass ved Somme.  Rasteplassen var anlagt midt inne i et våtmarksområde hvor det var mange trekkfugler som stoppet på vei til og fra et eller annet sted.  I tillegg er Somme et at de kjente og beryktede slagstedene fra 1. verdenskrig.

Til slutt kom vi fram til Deauville, som ligger rett sør for Le Havre og helt i østkanten av der hvor D-dagen i 1944 fant sted.  Byen er en fasjonabel badeby, som gjerne vil være Normandies svar på St.Tropez, men helt der er den ikke.  Men en hyggelig by er det, og dyrt er det.

Ut mot stranden ligger de store hotellene på rekke og rad.  De har også et kongressenter, hvor blant andre Obama møtte mange av lederne i EU for ikke så lenge siden.  De 2 første nettene bor vi på et Ibis hotell ikke langt fra stranden, men fredag flytter vi ut for da er det 1. juli og prisene skrus opp til det ville.  Jeg sjekket hva de skulle ha på et av hotellene langs stranden.  Der kunne vi få en glimrende weekend pakke til bare €1199 for 3 netter.  De skulle i tillegg ha €40 pr dag for å parkere bilen og €19 pr person for en liten fransk frokost.  Det var billig.  Ordinært tok de €1750 for en slik pakke.  Fortsatt uten parkering og frokost.  Men gratis internettilgang.  De skal de ha.

Dette er området for Calvados, Brie og hester.  I går kveld kom det en gruppe i full fart nedover stranden.  Det var litt fint å se på, og Christian gikk nesten fra konseptene av glede.  Men det blir ingen ridetur på han denne gangen.

Torsdag morgen satte vi oss i bilen igjen for å dra på utflukt.  Vi startet turen med et raskt stopp på det lokale OBS og handlet inn til frokost og lunch.  Etter å ha kommet ut på motorveien stoppet vi på første og beste rasteplass og dekket til frokost.  Man har da med duk, tallerken, glass og bestikk.  Vi har gjort noen stopp nå på rasteplasser i Frankrike og de er gjennomgående av veldig god kvalitet.  Det er klart at de betjente er bedre enn de ubetjente, men dog allikevel.

Målet for dagens utflukt var La Mont St.Michael som ligger ca 2 timers kjøring sør for Deauville.  Det er en rund klippeøy på ca 1 km i diameter.  Hele øya er en middelalder festing, kirke og et kloster.  Festningen er lagt ned, men klosteret er i live.  Øya ligger ute i en bukt hvor som er nesten helt tørr ved lavvann.  På en av parkeringsplassene stod det skilt om at i dag ville denne plassen bli oversvømt av høyvannet kl 18:00, slik at alle biler måtte fjernes før det.

St.Michel er et viktig reisemål for franskmenn og siden det er siste uke i skoleåret, var det mange skoleklasser på tur der.  Men heldigvis er det ikke høysesong, slik at det var enkelt å finne parkeringsplass og det var bare mange mennesker i den trange hovedgaten.  I høysesongen er det vist veldig mange flere mennesker i den trange hovedgaten. 

Det er rart med det, men jeg fikk være med på et bilde jeg også.  I bakgrunnen kan dere se den nesten tørre elvemunningen, og mange gikk tur utover. I det fjerne kan man skimte en liten øy, og for mange var den turens mål.  Man gikk på egen risiko fordi det er kvikkleire flere steder, og har man ikke kommet seg på land før høyvannet begynner på komme innover, så blir man veldig våt, eller man må være der ute til det blir lavvann igjen.  Vannet stiger 2-3 meter over sandbunnen på det høyeste.

For å komme til toppen av øya må man inn i selve festningen/klosteret og det koster €9 pr voksen.  Av og til lurer man på om det er verd det, men i dette tilfelle vil jeg si: BETAL og gå inn og opp.  Det er verd det og man får se veldig mye som ikke er tilgjengelig for de "gjerrige". 
Det er et fantastisk anlegg og her og der finner man små perler.  Her er brønnen i munkenes kjøkken-/urtehage. 

Tilbake i Deauville var det tid for middag, og vi endte opp på en italiensk restaurant med italiensk øl.  Spisestedene er nesten helt tomme til kl 19:10.  Klokken 19:00 stenger butikkene og vips så er det fullt.

Etter middag gikk vi tur og kom til nabobyen Trauville.  Det er den fattige fetteren til Deauville, men den er langt mer folkelig.  Her er det ikke mange designe butikker og fansy restauranter.  Men hyggelig det var det og mye liv. 
Det er bare en elv og en småbåthavn som skiller de 2 byene så sliten blir man ikke av turen, og orker man ikke å gå helt opp til broen, går det på dagtid en liten ferge over sundet. Jernbanestasjoen ligger akkurat på grensen og har navnet til begge byene.

I morgen er det hvile dag.  Blir det fint vær, blir det strand dag.

Så er vi igang igjen.

Så er vi igang igjen. Ut på tur, aldri sur.

Sist søndag leverte vi Pusjkin på Bodlis kattehotel og fløy med Norwegian til Dusseldorf. Det først vi gjorde da vi kom fram var å hente leiebilen.  Denne gangen fikk vi en VW Golf stasjonsvogn.   Helt greit.  Ingen grunn til å kaste seg i Nilen av hverken fortvilelse eller glede.

Første natten tilbraget vi på Type Airporthotel. Det er i Dusseldorf som på Gardermoen, airporthotel og airporthotel fru Blom. Flyplassene blir veldig store når hotellene markesfører seg. Men vi fant fram med en kombinasjon av flaks og skjult stedsans. Etter å ha sjekket inn, satte vi oss i bilen og kjøre inn til sentrum av Dusseldorf. En utrolig koselig by. Hvem hadde trodd det? 

Dagen etter satte vi kursen for Belgia.  Vi hadde en sånn nogen lunde plan men veien ble litt til mens vi kjørte.  Fra Dusseldorf til Antwerpen og videre ut til kysten er det flatt og egentlig ganske kjedelig.  De gangene det var en bakke, så var den kunstig fordi veien skulle i en bro over en kanal.  Med 34c utenfor var det deilig med A/C i bilen.

Til slutt endte vi opp i Knokke som ligger helt nord på kysten av Belgia.  Her arrangerer det hvert år en sangfestival og en eller annen gang på 70 tallet var det en norsk pop-synge-dame som vant konkuransen, men vi kommer ikke på hvem det var.  Ellen Nikolaisen, Kari Gjerdrum eller noe slikt. 

Det var ikke lett å finne et sted å sove, men vi fikk til slutt rom på Hotel Britannia.  Fin gammel årgang.  Det var et lite stygge å gå til stranden, men mosjon har man vist ikke vondt av.

Dagen etter var det overskyet så vi gikk til stasjonen og tok toget til Brygge, som er Byen med stor B i området.  Mens vi satt på toget forsvant skyene og solen slo til.  Det ble ca 30c og vind stille. 

Brygge er en fantastisk vakker gammel Hansa by, som er utrolig godt tatt vare på.  Samtidig er det en levende by.  Vi hadde bare en dag der, mens en gammel dame vi snakket med sa at det var alt for lite.  Man burde ha minst 3 dager i Brugge.  I ettertid har vi ikke problmer med å være enig med henne i det. 

Byen har en vollgrav rundt hele gamlebyen, og i tillegg er det mange kanaler som går på kryss og tvers igjennom den.

Til slutt ble det behov for en pause, og vi fant fram til Tante Marie som lå på et lite skyggefullt torg.  Vi kanstet oss ut en en typisk Belgisk lunch, bestående av blåskjell og frites.  Det høres usedvanlig merkelig ut, men det var faktisk veldig godt.  Lang bedre enn delfiakake med majones, for eksempel.  Det er 4 ting de er veldig stolte av i Belgia: Kniplinger, frites, Tin Tin og sjokolade.  Sammen med kongehuset, tror jeg det er de eneste tingene som Flanderne (nord) og Valonerne (sør) er enige om.  Landet har jo vært uten regjering i over et år fordi de ikke blir enige og det ikke er love med mindretalls regjeringer i landet.

Brugge ligger et stykke fra havet, men i gamle dager var det en viktig sjøfartsby som var en del av Hansaforbundet.  På bildet ser vi Hansabryggen i Brugge. 

Brugge er også i dag en viktig havn selv om havnen ligger lengre ute.  Det er faktisk en av de viktigste havnene for import og eksport av biler i Europa.  Gent ligger ikke så langt unna, og der har både Ford, Opel og Volvo fabrikker som bygger biler.

I Brugge er det mange museum, hvor man kan beundre Flamsk malerkunst, sjokolade eller man kan droppe innom frite museumet.  Vi gikk ikke inn, men det var jo et artig alternativ.

Om ettermiddagen dro vi tilbake til Knokke.

Etter en god natts søvn satte vi oss i bilen og kjøret sørover langs kysten og inn i Frankrike.  Igjennom Beliga holdt vi oss til "lokal" veien langs kysten og svingte innom den ene koselige byen etter den andre.  Flanderen var et fint sted å være turist og det er artig å være et sted hvor butikkbetjeningen nesten uanstrengt veksler mellom flamsk/nederlandsk, fransk, engelsk og tysk.  Vi var inne i en butikk hvor ekspeditøren håndterte 3 kunder på 3 språk samtidig.  Vi kommer gjerne tilbake dit.

I skrivende stund har vi "landet" i Deauville, som ligger midt i Calvados land, rett sør for Le Havre.  Det har vært en lang kjøretur, men temperaturen har sunket til 20c så det har vært godt kjørevær.  I neste reisebrev kommer det inntrykk fra Normandie.