Gikk og gikk og gikk og gikk



ANZAC monomentet i Hyde Park



ANZAC ditt og ANZAC datt.  Denne byen er full av ANZAC monumenter, broer, hus, veier, plasser og så videre.  Ikke bare denne byen men hele landet og New Zealand er det, så da kan det kanskje være på plass med en liten informasjonsrunde.  ANZAC står for Australia New Zealand Army Corps og var en hæravdeling som ble opprettet i forbindelse med 1. verdenskrig.  Den bestod av soldater fra de 2 landene som kjempet for Storbritannia.  I 2. verdenskrig ble ANZAC virkelig stort.  Noen steder vil man finne monumenter som også inneholder falle i Boer (1899-1902 om jeg ikke husker helt feil), Korea og Vietnam krigene, men strengt tatt faller disse utenom ”fenomenet”.  Boerkrigen er for øvrig interessant ved at det er der Storbritannia ”finner opp” den moderne konsentrasjonsleiren. Senere har som kjent andre nasjoner raffinert ”oppfinnelsen”.

Fredagen ble den store gå dagen så langt.  Det fine med Redfern, hvor jeg bor, er at nesten alle tog stopper her.  Utfordringen er at stasjonen har 14 spor og det er en utfordring å vite hvilket spor man skal gå til.  Så dagen startet med å ta toget til Town Hall, og derfra gikk jeg først til Hyde Park og, helt riktig, ANZAC monumentet.  Parken var litt i kaos, for de hadde startet riggingen til vin festivalen, som skjer denne helgen.  Ikke langt fra Hyde Park ligger den botaniske hagen.  Hagen er ikke veldig stor, men veldig fin, og går man ikke helt fornuftig men litt på gefülen hit og dit, så kan det ta lang tid å komme igjennom.  Det er en skikkelig brukshage som ligger flott til i en svak helning ned mot havnen. 



Det ene av 2 palmehus i botanisk hage.



Vi har flaggermus.  Her har de flygende
rever og jeg ble litt skremt da den
første kom flygende mot meg.



En naturlig forlengelse av botanisk hage er odden hvor operaen ligger.  Det er en av de få bygningene som er fascinerende både på avstand og nært hold. Pyramidene i Kairo, for eksempel, er best på et par kilometers avstand.  Operaen er ikke bare et kompleks for kunst, men også mat og opplevelse.  Det er utrolig mange spisesteder i anlegget og mens jeg var der holdt til på å rigge til bryllup. Fredag er for øvrig bryllupsdagen her ned har jeg etter hvert skjønt.

Etter operaen gikk turen videre til Circular Quay, som er et trafikknutepunkt hvor tog, busser og ferger møtes.  Like ved ligger The Rocks og den ene av 3 kaier for cruiseskip.  The Rocks er en gammel bydel, og det er enda nærmere sentrum enn det Akershuskaia i Oslo er. 

Etter en lunch som har ødelagt mitt forhold til milkshake for resten av livet, travet jeg opp alle trappene til Broen med stor B i denne byen.  Skal man se noe fra den, må man enten gå eller sykle.  Du ser ingen ting dersom du kjører bil, og bare små biter/glimt dersom du tar buss eller tog.  Bena er det beste, for forgjengerne har den siden som er mest ”spennende” for utsikten.  Sykelistene har den andre siden.  Alle de andre er på midten, bak ganske høye gjerder.  Broen har fire tårn, og i det sørøstre tårnet kan man klatre opp til toppen og det er en fantasisk utsikt over byen.  I tillegg er det et lite bromuseum der.  Man kan også bli med på en broklatring, hvor man går klatrere opp på brospennet til toppen.  Da må man forhåndsbestille billetter og plass.



Hasselnøtt og sjokolade
milk shake fra Guylian.



Da var det bare å klatre ned igjen til det rocks, og etter nesten 7 timer på bena, så tok jeg toget tilbake til Redfern.

Hvorfor er så mitt forhold til milk shake blitt ødelagt?  Når man har fått en hasselnøtt/sjokolade milk shake på en Guylian kafé, så vil alt etter det bli bleke kopier.  Lyder Guylian kjent?  Det er et belgisk sjokolademerke.  I Norge kanskje mest kjent for å lage sneglehus og skjell formede sjokolader.  Her nede driver de også en kjede av kafeer, hvor selvfølgelig sjokoladen har en god plass i menyen.



På toppen av sørøstre tårn.



Lørdag gjorde jeg noe som jeg ikke har gjort på 14-15 år.  Jeg har vært hos frisør.  Når det kostet den nette sum av A$ 10 (ca kr 58), så tenkte jeg at nå skal jeg være virkelig gal og gå til frisøren.

Nyfrisert og fin (i egne øyne i hvert fall), satte jeg kursen for Hyde Park og vinfestivalen, som jeg hadde tenkt å bruke en time på.  Problemet oppstod da jeg fort oppdaget at den hadde vokst fra fredag, og en time ikke var nok, samtidig var det blå himmel og varmt.  Valget ble enkelt.  Vinfestivalen utsettes til søndag, og jeg dro på stranden.  Jeg var i strandmodus og været skifter stadig, så her gjelder det å utnytte de mulighetene som oppstår.  Det ble en herlig dag på stranden, og mye bading.  Denne gangen valgte jeg en strand innenfor havneutløpet.  Mye roligere, litt varmere vann og ingen farlige understrømmer.  Slik ble det plutselig langt på dag, og tilbake på Redfern ble jeg med på avskjedsmiddag for Larry og Gordy som har bodd på naborommet.  De skulle reise tilbake til San Francisco på søndag.  Denne gangen så jeg fyrverkeriet i Darling Horbour fra terrassen.  Det skjer hver lørdag kl 21.00. I morgen er det søndag og vinfestival.