Palm Springs

Hva gjør man i Palm Springs.  Man kan gjøre følgende: Ligge på en solseng ved bassengkanten, spise, shoppe eller spille golf.  Man kan ikke gå, hvis man ikke vil at folk skal tro man er hjemløs.

Jeg bodde på en liten resort rett i utkanten av sentrum til byen.  Sentrum og sentrum fru Blom.  Det er en gate med mange spisesteder og små butikker som selger klær, interør og noe de kaller art men som har lite med kunst å gjøre.  Men skal man handle for eksempel mat, må man sette seg i bilen og dra til et av handlesentrene i byen. 

 

Det fine i dette landet er at selv enkeltsengene er større enn rommet mitt i Hong Kong.  Denne resorten kjørte en litt rustik stil.  Om det var vellykket kan man helt sikkert bruke mye tid på å diskutere.  Greit nok, er vel min konkulsjon.  Men når betjeningen er hyggelig, så hjelper det veldig på opplevelsen.  Gratis nettverk hadde de også.

Noe av det første jeg måtte gjøre i Palm Springs var å bytte leiebil.  Det viste seg at venstre bakhjul på Dodgen lekk, slik at da jeg kom ut en morgen, var dekket helt flatt.  Da var det bare å kontakte AVIS, og et par timer senere hadde jeg fått 2010 utgaven av Hyundai Sonata, som er en mye bedre bil å kjøre, så jeg klater ikke.

Noe av det viktigste man kan gjøre i her er å shoppe.  20 minutter utenfor Palm Springs, retning Los Angeles, ligger Hills Permium Outlet center med 2 x 50 butikker.  Det ligger langs hovedveien fra L A og vestover, i en "kløft" i fjellkjeden som skiller kysten fra ørken området innenfor.  Tips.  Ta alltid med en vindtett jakke selv om solen skinner, for her blåser det så og si alltid. 

Som sagt så går man ikke i Palm Springs, man kjører og byen er veldig godt tilrettelagt for biler.  Parkering er det godt med, men på torsdag er det markedsdag i sentrum, og da kan det være vanskelig å få parkert.

På bildet kan man også se hvor nært fjellene er byen.  Det er ganske fasinerende med nysnø få fjellene mens solen skinner nede i byen.  Det var ny snø hver morgen jeg var der.  Den andre veien begynner Mojave og Collorado ørkenen.  Mojave er en høyfjellsørken som strekker seg inn i Nevada og den veiene, mens Collorado ørkenen ligger lavere.  En fin dagstur er å reise igjennom Joshua Tree nasjonalparken fra nord til sør.  Da kjøre man gjennom begge ørkenene og ser forskjellen.

Palm Springs er interessant for den som liker Amerikansk arkitektur.  Byen har i alle år vært et yndet feriested for de rike i Los Angeles og mange har hatt feriehus her.  Derfor er det mange flotte privatboliger som er blitt en del av den najonale kulturarven og fredet.  Ellers er det som de kaller Spansk kollonistil veldig populært for tiden.  Her er det et av byggene til sykhuset.

Det finnes mange spisesteder å velge mellom og jeg forsøker bevist å velge forskjellige for å finne ut hva de sjuler av gleder og sorger.  Hamburgere er veldig viktig i kostholdet her, men kvaliteten varierer.  På steder som Hamburg Marys får man fantastiske hamburgere.

Har du et godt forhold til taco må du holde deg langt unna denne kjeden.  Det er garantert noe av det verste jeg har vært innom.  De har pene bilder i menyen, men det blir servert et helt annet og ukjent sted.  Det kan vel enkelt og greit beskrives som oppvarmet og lunken lapskaus av ukjent opphav i lefse. Kjeden finnes alt for mange steder som jeg har vært.  De med et dårlig forhold til taco blir ikke helbredet av dette. 

Så var det på tide å si farvel til Palm Springs og late dager ved bassengkanten.  I den samme trekkfulle kløften som outlet senteret ligger har man også plassert hundrevis av vindmøller som "lever" av den konstante gjennomtrekken i kløften.  Kløften er ganske bred, så det er plasse til shoppingsenter, motorvei, jernbane og vindmøller. 

Neste stopp er Las Vegas.

Bildebrev fra Los Angeles

Endelig tilbake med egen PC og greier.  Det ble til slutt en Sony Vaio.  Valget stod mellom en iMacair og denne.  Sony vant til slutt: godt under 1/2 prisen, dobbelt så stor ytelse, bittelitt lavere vekt (1,86 kg inkl. batterier) og Sony kunne levere på 1 time ferdig oppsatt, mens Appel måtte ha en uke fordi jeg ville ha muligheten til å skrive med norske bokstaver. En uke til uten PC var i meste laget, for å si det mildt.

Her er noe av det siste jeg så av Sydney.  Bildet er tatt fra terminalen og i forgrunnen er flyet som skulle frakte meg til Los Angeles.  Som dere ser så ligger ikke flyplassen langt fra sentrum.  Redfern, hvor jeg bodde, ligger litt over halvveis mellom flyplassen og sentrum 

På Shelter Hotel hadde jeg bestilt det minste rommet de hadde.  Sengen var større enn hele rommet i Hong Kong. 

Hotellet ligger ikke langt fra krysset Wilshire Blvd / Normandie Ave, hvor en av de store katolske kirkene i byen ligger på et av hjørnene.  Det tar vel 5-6 minutter å gå til hotellet herfra.  Der hvor jeg står er det nedgang til undergrunnsbanen.  Stasjonene heter stort sett det sammen som de gatekryssene de er plassert i.  Veldig praktisk når man forstod systemet. 
Kollektivtrafikken i Los Angeles er langt bedre enn sitt rykte.  Undergrunnsbanen går med 12 minutters takt på dagtid og 20 minutter på kvelden.  Bussene går gjerne hvert 6 minutt på dagen.  Det man skal være klar over er at en enkeltbillett gjelder for en tur.  Skal man bytte melleom 2 baner eller 2 busser så må man betale ny billett.  Overgang finnes ikke.  En enkelt billett koster $1,50 mens en dagsbillett som gir ubegrensent transport med banene og Metrobussene koster $6,00 så det er bare å kjøpe en slik.

For å reise til Hollywod sentrum, som er krysset Hollywood Blvd / Highland Ave måtte jeg bytte bane.  Det er ikke lett å se men den hvite moderne bygningen i bildet er Kodak Theater som vel kanskje er mest kjent for å huse Oskar utdelingen.  Litt lengre borte i gaten ligger Chinese Theater, som er der hvor kjendisene har fått sette sine avtrykk i betongen.  Disse to kinoene er de som har flest premiærer i USA.

Utenfor Chinese Theater går den store hopp på / hopp av bussturen.  3 av linje starter her. Den 4. bytter man til i Beverly Hills.  Hollywood er egentlig ikke så veldig spennende, utover at det er drøssevis av mer eller mindre kjente kinoer, hoteller hvor en eller annen levde og/eller døde, barer/restauranter hvor en eller annen kjendis jobbet og ble oppdaget o.s.v.  Men det er artig å få med seg.  I Beverly Hills bor/bodde de og handlet.

Jeg gikk av bussen i Santa Monica og ruslet litt langs stranden.  Den var forholdsvis øde, bortsett fra alle som gikk, jogget eller syklet langs den.

På dag to dro jeg på den store Downtown turen. Mens store deler av Los Angeles består av forholdsvis lav bebyggelse har store deler av sentrum svært mange høye hus. Det finnens noen andre klynger av høyhus også, men de fleste er i sentrum.
Virker bygget til venstre litt kjent.  Dette er Walt Disney Concert Hall.  Den samme arkitekten er nok mer kjent i Norge for Guggenheim museumet i Bilbao, Spania.


Downtown har utvilet seg over tid, slik at man finner høyhus fra ganske mange forskjellige epoker, og fortsatt bygges det nye.

Det er mange byer som vil være venner med Los Angeles, men i farten kunne jeg ikke se noen norske byer.

Ulempen med bussturen til downtown er at den bare går hver 3 time denne tiden på året.  Dermed må du vente 3 timer på neste buss dersom du går av.  Det ble derfor til at jeg ikke gjorde det.  Om sommeren går det en buss hvert 90. minutt, og da kunne det vært spennde å gått av. 

Ellers anbefales det ikke at man bor i downtown dersom man er i byen på ferie.  Sør for 10. gate regnes fortsatt som forholdsvis utrygge om kvelden/natten, selv om det er skjedd kraftige forbedringer de site 20 årene.  Man bør derfor ikke bo lengre sør enn 10. gate og øst for Hoover Street. Sånn cirka.

Etter downtown ble jeg med en buss til Universal City.  Det er ingen sightsing buss, men mer en transportetappe.  Jeg syntes ikke jeg ville bruke tid på å gå inn i parken, men jeg hoppet av, spiste lunch og ruslet litt rundt i handegaten.  Det er en egen by utenfor selve parken også.  Hadde jeg hatt en dag til i LA hadde jeg nok brukt tid på å oppleve parken også.  Man får rabatt på inngangen dersom man har en hopp på / hopp av bussbillett.

Tilbake i Hollywood stoppet jeg opp og så litt på avtrykkene og signaturene i betongen utenfor Chinese Theater.  Der fant jeg Elisabeth Taylor sin signatur, og i disse dager må man jo ta bilde av den.

Ellers er det mange som leter etter sine helter på walk off fame, langs Hollywood Blvd.  Det kan ta sin tid, for det er med tiden blitt så mange stjerner at de er på begge sider av gaten i flere kvartaler, og i et par av sidegatene også. 

Jeg har vel en misstanke om at denne stjerne er kjøpt og betalt.  Det er forøvrig bare en person som har alle 5 stjernene i de 5 kategoriene som gjelder.  Det er en for meg ukjent og gammel country stjerne som har den æren.  Man kan få en stjerne for sin prestasjon innen film, tv, radio, musikk eller teater, og man får en stjene i gaten for hvor utmerkelse¨, og de er ikke vedsiden av hverandre.

Nå er jeg kommet til Palm Springs.  Kjøreturen tok i underkant av 3 timer.  Å kjøre i dette landet handler om å vite hvilket veinummer du skal inn på.  Det er svært skjelden det står skilt som viser hvor veien fører hen.  Det går stort sett i nummer og himmelretninger.  Noen ganger blir det henvist til hva veien heter og en skjelden gang til et sted. 

Palms Springs kommer jeg tilbake til i neste brev.

Australia - USA

Denne gangen uten bilder.  Jeg har fortsatt ingen PC og denne internett kafeen tillatter ikke opplasting av bilder.  (Ikke har de norsk ordliste heller.)

Det ble en tidlig start paa mandag.  Klokken 05:00 stod, ikke spratt, jeg opp.  En time senere hadde jeg sjekket ut og satt kursen for naermeste jernbanestasjon.  Den ligger ca 10 minutter aa gaa fra hotelet hvor jeg bodde.  Flyplassen i Brisbane er stor.  Det viktigste er aa velge rett terminal for bommer du her, kan det bli daarlig tid foer innsjekkingen stenges.  Klokken 09:15 var det flyavgang.

Flyturen til Sydney tar bare litt over en 1 time, men det ble servert full frokost.  I Sydney ble vi sluppet ut i Terminal 2, og saa maatte vi ta buss til Terminal 1.  I terminal 1 slapp jeg aa sjekke inn paa nytt, men jeg maatte igjenom ny sikkerhetskontroll og saa emigasjon. 

Mange har sett en TV serie om grensepolitiet i Australia, som tar for seg personer som vil inn i landet.  Jeg kan opplyse om at det er nesten samme moella aa reise ut, men har man papirene i orden og er hoeffelig saa gaar det bra.  Terminal 1 er stor og det foerste som moeter en er et shopping senter.  I terminalen hadde Cathay demonstrasjon av sitt nye buisness class sete.  Du verden sier jeg bare.

Ved gate 9 var Airbus 380 flyet som skulle ta oss til Los Angeles parkert.  Det er et enormt fly som faar den gamle jubojetten til aa virke liten.  Vel plassert i mitt sete, 25K kjente jeg at spenningen steg.  Det var en fantastisk foelelse naar flyet tok av fra rullebanene.  Det er ikke bare digert, men det gaar ogsaa svaert stille, til fly aa vaere.  Mange sier at det nesten er for stille.  De faar ikke sove fordi de hoerer snorkingen til noen som sover 3-4 seterader lengre fremme, i sete A.  Mitt sete var i 2 etg, like bak vingen og midtdoeren. Link til Qantas og deres A380.

Qantas er et bra selskap aa reise med.  De er 90 aar i aar, saa det er litt jubelsteming ombord.  Maten er veldig god og de ansatte er hyggelige og hjelpsomme.  De ligger langt forran SAS, men bak sine hovedkonkurenter Singapore, Malaysian og Cathay som alle har *****.  SAS har foroeverig ***, om noen skulle lure.

Vi ankom Los Angeles i henhold til ruten, kl 09:45 mandag morgen, etter 13 timer i luften fra Sydney.  Litt rart aa spise frokost 2 dagner den samme mandagen etter aa ha sovet i 6-7 timer.  Paa flyet rakk jeg aa se baade Kongens tale og Burlesque.

Landing i Los Angeles

Aa ankomme USA kan vaere en oevelse i taalmodighet.  Vi landet og ankom samme terminal som flere fly fra China, Mellom - og Soer Amerika.  Velger du feil koe i emigrasjoenen kan det ta lang tid foer du er igjennom.  Jeg gamlet og vant.  Det var bare 2-3 stykker forran meg som ble avvist og maatte til videre kontroll men uten skriking.  Det er bedre aa flylle ut et skjema for mye enne et for lite.  Mangler det et skjema eller en signatur, maa du ut av koen, gjoere det om igjen og stille deg opp bakerst.

Etter emigrasjon er det bagasje og saa toll.  Den koen var veldig lang og gikk veldig sakte.  Grunnen var at morgenskiftet hadde gaatt og ettermiddagsskiftet ikke kommet og de som jobbet dagen hadde lunch.  4 av kanskje 20 poster var bemannet.  2 timer etter at jeg gikk ut av flyet, var jeg igjennom alt og satte kursen for Avis og bilen min.

Hos Avis ventet en ny koe, og etter 45 minuter var det min tur.  Jeg hadde bestilt en klasse C bil.  Det vil si en bil i Golf stoerrelse.  Det eneste man kan vaere sikker paa er at man aldri faar den bilen man har bestilt.  Jeg har aldri faatt det i USA.  Denne gangen fikk jeg et slagskip av typen Dodge Charger.  Link til Dodge Charger  Etter aa ha satt meg bak rattet, fant jeg ut at mitt LA kart ikke var av de beste, men jeg fant fram til en vei som ledet rett oest.  Etter noe som virket som en evighet fant jeg Normandie Avenue og svingte inn paa den.  I det foerste krysset kom jeg til 96. gate.  Da viste jeg at det var et stykke igjen, for hotellet mitt ligger paa 5. gate, men jeg kom fram og fikk parkert i kjelleren.

Shelter hotel ligger midt i Korea Town.  Det hadde vaert kjekt aa kunne koreansk, for her er det koreanske butikker og skilt over alt.  Men det er et trygt omraade og helt ok aa gaa ute om kvelden.  2 kvartaler unna gaar en av byens hovedgater Wilshire Bulevard som starter i St. Monica ved kysten og gaar igjennom Beverly Hills, Hollywood soer, Korea Town og til Downtown Los Angeles.  Her i Korea Town er det mange spisester og noen butikker, men tar man bilen litt oestover eller vestover er det store butikksentre.

I dag har jeg startet paa den store bysighsingen.  Jeg tok metroen opp til sentrum av Hollywood som er rundt Chinese og Kodak teater.  Her kjoepte jeg 2 dagers billett til en hopp paa hopp av buss.  Den har 4 ruter.  3 av dem starter her, mens den siste har tilknyttning til de andre i Beverly Hills.  I dag har jeg tatt den roede ruten, byttet til den gule i Beverly Hills og saa fullfoert den roede til slutt.  Hver av rutene bruker ca 2 timer paa runden sin.  Da har jeg faatt sett Hollywood, Beverly Hills og Santa Monica.  I Santa Monica tok jeg en 2 timers pause for mat og litt enkel shopping.  Jeg var glad jeg hadde tatt paa meg skinnjakken min, for dette ble en litt kjoelig opplevelse.
I morgen, onsdag, skal jeg ta den lilla linjen som bringer meg til Downtown (3 timers tur) og blaa rute som gaar litt nordover, der hvor filmstudioene naa holder til (ca 1 time tror jeg).

Det var alt for denne gangen.  Jeg haaper det blir blider neste gang.

Bildebrev

Hei alle sammen. 

Siden det forrige innlegget var helt uten bilder, skal det ble en annen dans denne gangen.

Foerst kommer det et par bilder fra der hvor jeg bodde paa Kewarra Beach.  Det var aldeles ikke ille.

Dette skiltet som moeter deg naar du gaar ned paa stranden.  Som sagt saa er det ikke like ufarlig som paa norske strender, hvor vi kun bekymrer oss for noen brennmaneter.  Dette landet er fullt av farlige dyr.  Det finnes svaert giftige slanger, edderkopper, fisker og dyr, samt de som noeyer seg med enten bare aa bite eller kvele foer de spiser.  Men det er tross alt viktig aa huske paa at selv i dette landet saa er det langt farligere aa kjoere bil enn baade strand, skog og oerken.

Stranden paa Kewarra Beach er den lengste nord for Cairns, men ikke den mest besoekte.  Like soer ligger Trinity Beach og nord ligger Palm Cove som begge er betraktelig stoerre turistmaskiner.  Paa Kewarra er det mest "fastboende" og faa hoteller/gjestehus.

Jeg fikk en dag i Cairns foer jeg skulle reise ned til Brisbane.  Cairns er forholdsvis ny by og det gir seg utslag i brede gater samt at sentrum er kvadratisk.  Stort sett er det forholdsvis lav bebyggelse.

Man drar ikke til Cairns for aa bade.  Det finnes ingen strender der, men det finnes et gratis basseng ved havnepromenaden som er veldig populaert.

Da toget var innstilt mellom Cairns og Townsville ble jeg sendt med fly til Townsville.  Det er en flytur paa ca 50 minutter.

Endelig kom toget inn paa stasjonen i Townsville.  Det var ca 30 minutter forsinket til stasjoenen.  Totalt ble forsinkelsen paa noe over 3 timer p g a en feil med lokomotivet.

Kupeen paa toget kunne brukes baade om dagen og natte.  Tryllingen var det noen paa toget som stod for.  En liten sjokolade dukket ogsaa opp.  Veldig komfortabelt.  I tillegg hadde vi en salong/barvogn og en spisevogn hvor vi inntok alle maaltidene.

Brisbane er en bly langs elven, og egentlig feilplassert.  Litt slik som Drammen.  Byene ble ofte anlagt saa langt oppe i elven som man kunne seile med de skipene de hadde paa den tiden.  Da burde Brisbane ligget litt lengre inne i landet, og Drammen burde ligge et sted mellom Mjoendalen og Hokksund.

Langs elven gikk det en gangvei foer flommen for 5 uker siden.  De nederste delen av byggene langs elven kom under vann, og enkelte steder forsvant gangveien i folmvannet.  Her er det en restaurant som de fortsatt jobber med aa faa aapent igjen, men utrolig mye er allerde oppe og gaar.  Uten aa ha annet belegg enn egne observasjoner saa vil jeg tro at 3/4 er tilbake igjen, og det jobbes hardt med resten, for naa er snart regntiden over, og da kommer turistene fra soer.

Brisbane har ogsaa sin bro med stor B.  Her er det Story Bridge som gjelder.  Det lave huset hvor broen lander til venstre er der hvor jeg bor.  De hoeye husene helt til venstre er leiligheter.  Rett bak bygger de byens hoeyeste leilighetshus paa 74 etasjer.

City Cat er smaa hurtiggaaende ferger som farer opp og ned hele elven.  Det er en fin maate aa se byen paa.  En full rundtur tar ca 2 timer.

Opprinnelig var det nesten 30 "stasjoner" langs elven som enten City Cat eller City Ferry stoppet paa, men flommen tok svaert mange med seg, slik at de for tiden kun betjener 15 steder.  Her er restene av en av hovedstasjonene som de har begynt aa bygge opp igjen.

Foroeverig har de oedelagt en del av elven ved aa plassere motorveien paa peler langs kanten.  Det finnes planer for aa flytte veien ned i en tunnel.

Det er mange moderne hoeyhus i byen. Noen har lagt mer vekt paa avslutningen enn andre.

Brisbane er en hyggelig by aa vaere i.  Det er korte avstander og derfor mulig aa gaa alle steder som man skal.  I og med at PC'en min har tatt kvelden, og kofferten min nok er paa sin siste reise, saa har jeg brukt litt tid paa aa se paa ny PC og ny koffert.  PC faar vente til enten USA eller til jeg er hjemme i Norge igjen.  Kofferten maa enten byttes her eller i USA. 

Det er litt plundrete aa skrive uten ae, oe eller aa, men jeg haaper dere baerer over med det.  De tillater ikke at vi skrur paa instillingene her jeg naa sitter.  Det har jeg forstaaelse for.  I tillegg har de ikke lest inn norsk ordbok, slik at alt gaar uten stavekontroll.  Dere faar baere over med det ogsaa.

En liten melding

Min gode reisevenn Acer gikk inn i eveigheten i dag, eller kanskje det var i gaar.  Saa derfor sitter jeg naa paa en engelsk PC som mangler det gode norske bokstavene og da blir det litt aa ae og oe, til jeg finner en loesning. Kjedelig er det, men lykken er aa ha backup av alle bildene, saa krise er det ikke.  Bare litt troeblete.

Naa er jeg akkurat kommet til Brisbane fra Cairns med toget. Toget var framme 3 timer etter rutetabellen.
Det hele startet med at toget var innstillt mellom Carins og Townsville p g a mye regn som hadde faatt elvene til aa gaa over sine bredder igjen.  Det var ikke kommet uvanlig mye regn de siste dagene, men bakken var saa mettet av vann at den ikke tok imot noe av regnet som kom.  Jeg hadde tydligvis en skikkelig slumbillett for jeg maatte moete opp paa stasjonen kl 11 i gaar.  Saa bar de i taxi til en restaurant hvor vi fikk sjoemattallerken av type stor stroerrelse.  Naa har jeg ogsaa spist oesters naturell.  Vi var et eldre ektepar fra Storbritannia, et ektepar fra Island med 2 barn paa 1,5 og 3 aar, meg og en representant for togselskapet.

Etterpaa ble vi kjoert til flyplassen og stappet inn i et fly som tok oss til Townsville.  Der gikk vi ombord paa toget, som ikke gikk.  De hadde problemer med aa faa nok lufttrykk i det anlegget som soerger for at det er vann i doene, vaskene o.s.v. paa toget.  Det er jo kjekt med vann til oppvasken i restaurant og bistrovognene. I Townsville var det et annet par som sluttet seg til oss, og de var fra Roeyken.  3,5 timer etter ruteplanen kjoerte toget ut fra Townsville.

Det var en fantastisk reise og slumklasse kan anbefales.  Velkomstdrink i salongvogen, 3 retters middag i restaurantvognen, en kupe som var blitt en sovekupe naa man gikk for aa legge seg. Badekaape og toefler til bruk naar man neste morgen gikk for aa ta en dursje foer man gikk i restaurantvognen for aa velge hva man oensket fra en rikholdig forkostmeny, flott lunch og champagne og tapasbuffet foer vi kom til Brisbane som plaster paa et verkende forsinkelsessaar.  Jo slumklasse kan anbefales.

Naar jeg kommer meg over soergetiden og slutter aa kle meg i sort, saa skal jeg komme tilbake med bilder m.m.  Ha det fint saa lenge.

Kawarra Beach

Så har jeg vært 5 dager i Queensland, som er delstaten helt nordøst i Australia.  De 2 første dagene skjedde det lite å rapportere noe om, og etter det har det gått i ett.

Kewarra Beach ligger ca 20 km nord for Cairns som er den siste ”store” byen.  Mer kjente Brisbane er delstatshovedstaden, og ligger nesten helt i sør.  Vi snakker om store avstander, for toget bruker 31 timer mellom Cairns og Brisbane.



Utsikt fra senge, mot hagen og
tropeskogen bak eiendommen.



Jeg bor på en liten resort som drives av Bob og Andrew.  Det er bare 3 rom / 6 senger her.  Stedet ligger 100 m fra stranden og har en liten tropeskog rett bak seg.  I tillegg til dette stedet, driver Bob med ekspedisjoner.  Han er tidligere jobbet som viltvokter på nasjonalt nivå over hele Australia. Det går enten i 1 dagsturer inn i tropeskogen eller campingturer med 2 overnattinger litt lenger inne i landet hvor tropeskogen og ørkenen møtes.  Turene er ikke de billigste men så er alt inkludert.  Man trenger bare å ta med seg solkrem, badebukse, håndkle og kamera.  I tillegg er begge to svært hjelpsomme og hyggelige.

På stranden må man bade
innenfor nettingen.  Utenfor
lurer hai, krokodiller og dødlige
maneter.

Da jeg ankom på mandag var motorveien nord for Cairns sperret på grunn av elver som hadde gått over sine bredder.  Det medførte at vi måtte kjøre opp i fjellene og ta en omvei rundt flommen.  Turen fra flyplassen tok dermed 1 time mot normalt 15-20 minutter.  Men jeg fikk sett en kjempeflokk med kenguruer som beitet på en eng langs veien.



Det blå er ikke blått glass, men
sideveggen til det private
bassenget som "rommet" på
hotellet er utstyrt med.



Tirsdag morgen opprant med svært mørk himmel, men det regnet ikke.  Jeg fikk haik med Andrew ned til det lokale storsenteret halvveis til Cairns.  Jeg trodde det var sånt handleområde likt Alna, men der tok jeg feil.  Hovedbygget, med de fleste butikkene, var godt over 1 km langt, og i tillegg var det butikker rundt parkeringsplassen, slik at alle behov var dekket.  Jeg stod etter en stund i valget mellom å dra tilbake til Kewarra B eller inn til Cairns.  Værgudene avgjorde, for syndfloden satte inn igjen.  Jeg ville ikke risikere å bli sittende værfast i Cairns om ettermiddagen/kvelden.   Et tettsted rett sør for Carins fikk det døgnet litt over 700mm nedbør. 



Onsdag en kom og man kunne virkelig ane at skydekket var blitt tynnet ut ganske mye, så Bob kjørte meg til en flott strand rett nord for Palm Cove.  Palm Cove er en turist sted ***** status.  På de bedre stedene koster et rom godt over A$1000 pr natt.

 

 

Lunch i Palm Cove



Solen brøt igjennom og det ble en virkelig fin dag, men etter hvert oppdaget jeg at hadde glemt capsen min og en ekstra badebukse ble brukt som hodeplagg.  Dere kan tro jeg følte meg veldig fancy når jeg vandret inn til Palm Cove for å ta bussen tilbake hit.

Her oppe står solen kl 12:00 i syd om sommeren og i nord om vinteren.  Det betyr at to ganger i året så står solen rett over.  Den ene gangen er på disse tider.

På ettermiddagen begynte det å regne igjen, men da var det mer norske tilstander over det.

Torsdag ble jeg med Bob på dagstur inn i tropeskogen.  Vi kjørte først ned til Cairns og hentet 4 italienere før vi satte kursen mot skogen.  Første stopp ble den største av fossene til Barron elven, som er den største eleven her.  På slutten av tørketiden kan det bare være en tynn stråle med vann, men etter syklonen som kom inn for 3 uker siden, og alt regnet etterpå var vannføringen helt enorm.  Bråket fra fossen var også enorm. 

Etterpå dro vi videre innover landet og kjørte igjennom plantasjer med lime, mango, papaya og avokado.  Et fantastisk fruktbart område som ligger som en stor slette mellom 1. og 2. fjellkjede.  I neste dal, som vi skulle besøke, serverte Bob te/kaffe og hjemme bakte kaker.  Før vi fortsatte oppover og innover i dalen.  Fantastisk å se hvordan tropeskogen forandret seg etter hvert som vi kom høyre og høyre.  På toppen gikk vi ut av bilen og fortsatte nedover veien på den andre siden til fots.  Igjen forandret skogen seg til å bli nesten jungelaktig.  Da vi kom fram til bestemmelsesstedet var vi på det punktet i Australia hvor det faller mest regn.  I et normalår faller det 7000mm regn der.  Helt riktig – 7m med regn.

Så bare det tilbake igjen og vi kjørte innom en liten by på sletten, for vi måtte ha vin til lunch.  For første gang har jeg vært på en ”driv in” øl, vin og spritutsalg.  Tror vel det tar litt tid før vi får det i Norge. Etter at vinen var handlet inn av 4 italienere som holdt på å drive ekspeditøren til galskap, satte vi kursen tilbake til fjellene og en ny dal.  Plutselig kjørte vi rett mot en flokk kenguruer, som hoppet og spratt til alle kanter på en gang.  Det er ikke rart at mange av dem blir påkjørt i trafikken, for de hopper ikke ut av veien på den ene siden, men de vil gjerne sjekke begge sidene først for å finne ut hvilken side som det er best å flykte til.  Etterpå skal valgte kontrollsjekkes. Derfor må man kjøre svært forsiktig når man kommer mot en flokk.  Kenguruer er for øvrig nattdyr, og de ligger normalt og sover om dagen.

Vel framme ble det rigget til grilling og lunch.  Etterpå gikk vi oppover dalen til toppen av en foss.  Normalt er det noen fine badekulper der, men regnet hadde gjort at vannføringen ble anslått til ca 5 ganger over normalen.  Det ble derfor ansett som farlig å bade der.  På veien ned fant vi et område som så bra ut og som Bob sjekket for oss.  Da han sa det var greit hoppet vi uti alle sammen.  Vanntemperaturen var vel ca 20c så jeg syntes det var greit.  Italienerne syntes det var veldig friskt, men artig lell.



Drive inn spritbutikk



Tilbake på Kevarra etter 10 timer i bil og tropeskog, begynte det å regne igjen, men det varte bare i 1,5 time og så sluttet det.  Nå sitter jeg på terrassen og ser inn i en svart skog med veldig mye lyd.  Men så lenge hundene forholder seg rolig, så regner jeg med at det er helt trygt.  Den ene er forresten ikke helt til å stole på for den er snart 19 år, reumatisk og døv.

Fredag var det ny utflukt.  Det startet med at Andrew kjørte meg til skyrail stasjonen ca 15 minutter nedover mot Cairns.  Derfra går det en taubane / skyrail opp til Kuranda.  Turen tar ca 25 minutter om man tar den uten å gå av på de to stasjonene under veis.  På den første må man i alle tilfelle bytte til ny bane.  Første stasjon kommer etter ca 10 minutter og ligger på toppen av fjellet.  Der gikk jeg av og tok en liten rundtur som man kunne gjøre.  Jeg ble med en viltvokter som guidet en gruppe rundt.

Jeg har blant annet lært at det finnes 13 typer regnskog, og at man på denne turen får med seg 5 av dem.  I den tetteste delen av skogen som de kaller Lush, slipper bare 1 % av dagslyset ned til skogbunnen.  Det er her man finner de høyeste trærne, og de beste klatreplantene.



Python slange som lå 3 m fra stien.
I flg Bob er de helt harmløse.

Neste stasjon lå ved Barron Falls, men denne gangen befant vi oss på andre siden av elven.  På veien dit går taubanen i tretopphøyde mye av strekningen, slik at man får sett utrolig mye.  I tillegg er det små åpninger i gondolen, slik at vi også får med oss en del av de lydene som er der nede. Det siste stykket brakte oss over til den lille byen Kuranda. 

Kuranda er en diger turistfelle.  Den lever av turister.  Jeg hadde ca 3 timer til rådighet og det holder i lange baner.  Men en del fine ting har den.  Australian Butterfly Sanctuary var fantastisk flott.  Da kom man inn i et digert glasshus hvor det fløy sommerfugler i de mest fantasiske farter på kryss og tvers. I tillegg var den mange interessante opplysnings skilt der.  Nytt av året var at man også hadde åpnet tilgang til laboratoriet hvor man jobbet avl og forsket på måter å beskytte de naturlige områdene de fantes i.

I tillegg finnes det en fugle-, en koala - og reptilpark.  Den siste skal være veldig bra, men det kan jeg godt stå over.



Hentet fra hjemmesiden.
http://www.ksr.com.au/

 Etterpå tok jeg et historisk tog ned til Cairns.  En flott togtur på 2 timer, som kan minne mye om Flomsbanene, men i tropisk utgave.  I Cairns gikk jeg innom stasjonen for å høre om det var noe problem med togene sørover, for jeg skal ta toget på tirsdag.  De kunne fortelle at alle tog hadde vært innstilt mellom Cairns og Townsville de siste ukene på grunn av alle oversvømmelsene.  På mandag blir det avgjort om neste ukes tog også innstilles.  Jeg krysser fingrene.

Jeg fant ut at jeg skulle spise middag før jeg reiste opp til Kewarra igjen og gikk på en kina restaurant.  Fikk lyst på et sted med duk og servering.  Jeg bestilte en liten rett med søtsur saus og en liten porsjon stekt ris.  Da jeg fikk maten, lurte jeg litt på om jeg hadde fått feil, men det var riktig og rikelig.  Nok til en middels stor norsk konfirmasjon.

I dag har jeg vært på barriere revet og snorklet.  Ble hentet kl 07:20 og kjørt til Port Douglas som ligger nesten 1 time mot nord.  Så var det 1,5 timer ut til revet.  Der gjorde båten stopp 3 steder, hvor vi kunne svømme.  De som hadde sertifikat kunne få leie utstyr til dykking, mens vi andre fikk våtdrakter og utstyr for snorkling.  Jeg synes det var veldig flott, men de lokale var missfornøyde med vannet.  I disse tsunami tider er revet fint, fordi det bryter ned eventuelle bølger, slik at de ikke når land.  Men det motsatt skjer også når det regner voldsomt og elvene skylder med seg trær, jord og vulkansk stein (som synker veldig veldig veldig veldig sent).  Det blir liggende ute på revet til det faller til bunnen.  Derfor var det et av stedene mye flis og aske i vannet.  Men flott var det.

Man må jo prøve noe matretter når man er på tur, og jeg har prøvet mye.  En ting jeg ikke skal prøve igjen er Sjokkopeanøttsmør drømmekaken.  Den får norsk Delfiakake til å bli rene helsekostens super kake, med fullkort og kostfiber i utrolige mengder.  Ellers har jeg smakt nyristede nøtter med kanel og tilsvarende med canadisk lønnesirup.  De med kanel var best, men er heldigvis vanskelig å få tak i.  De andre er også gode og lette å få tak i, dessverre.

Jeg forstår at mange har vært bekymret for meg etter jordskjelvene i Japan og de etterfølgende tsunami ene.  Når det kommer fra Japan ligger faktisk de nordøstre delene av Australia beskyttet.  Først av Guinea som ligger som er en stor barriere mot nord, og etterpå av revet som bryter bølgene ned.  Revet er grunnen til at man ikke finner surfere i dette området.  Det blir ikke store nok bølger.  De er utenfor revet, men det hjelper jo lite.  Jeg så på grafikken til NRK og Aftenposten og da ser det nesten ut som om bølgene kan komme gjennom Guinea, men det går nok ikke, for om jeg ikke husker helt feil så er det en ganske høy øy hvor fjellene er høyre enn de vi har i Norge.  Øya er riktig nok delt i to slik at den vestre delen tilhører Indonesia, mens den østre delen er selvstendig og heter Papa New Guinea, men det gjør den jo ikke lavere.