Zurich, en deilig by.

Zurich, den lille storbyen.  Mange tror Zurich er en storby, men den er faktisk bare litt større enn Oslo i folketall.  Jeg tror dette var 6 gangen jeg er i Zurich, og den andre med bil.  Det har vært en gang med tog, og de resterende med fly. 

Det å kjøre bil til Sveits er litt spessielt.  Første gangen vi kom til grensen fra Tyskland, ble vi spurt om hvor lenge vi hadde tenkt å være der.  Vi svarte at vi skulle reise igjen neste tirsdag.  Da måtte vi love grensevakten å forlate landet neste tirsdag. 

Denne gangen vi fra Frankrike og fikk kommentarer på at vi brukte kart og ikke hadde GPS, som andre skikkelige mennesker.

For de som ikke har vært der, så kan byen anbefales.  I tillegg til at det er rent og pent, som Sveits er, så er det veldig hyggelig og ikke så dyrt som man frykter.  Det ligger på norsk nivå.  I gjennom byen så renner elven Limmat.  Vannet er rent og man kan bade der.  På bildet til venstre ser man et av badeanleggene. 

I Zurich møtte vi vår gode venn Rene, som også hadde med seg hunden Sissi.  Han har en liten leilighet så vi bodde på et hotel ikke langt fra der han bor, men han har en ledig garasje og for oss var det gull verd å plassere bilen der.  Parkering i Zurich er ikke billig, og på hotellet skulle de har nesten kr 200 pr natt for bilen. 

Vi hadde to hele dager i byen, som vi brukte til å rusle litt rundt på formiddagen, og så til soling og svømming om ettermiddagen.  En veldig fin kombinasjon.

Til venstre ser dere tårnene på hovdekirken som heter Grossmünster. Det er fantastisk utsikt fra tårnene.

På neste bilde ser dere tårnet på den mindre Fraumünster sin ligger på den andre siden av elven.  Det er en finere kirke å gå inn i.  Den har noen helt fantastiske glassmalerier av Chagall.  I tillegg har den faktisk europas største urskive på et klokketårn.

Mye av den delen av sentrum i Zurich som ligger langs elvebreddene er preget av små trange gater, med små hyggelige butikker, og fine spisesteder.  Hvis man går inn "feil" sted her så stiger kredittkortregningen veldig fort.  Men går man inn på "riktig" sted så trenger det ikke å bli så veldig dyrt.  Da hjelper det å ha med seg en kjentmann.  Vi spiste middag 3 kvelder, og alle kveldene på forskjellige steder som serverte typisk sveitsisk mat.

Når man i er Zurich så lønner det seg å kjøpe et dagskort som gjelder på trikk, buss og tog.  T-bane har de ikke.  De har et nettverk som vi i Oslo bare kan misunne dem.  I tillegg bygger de stadig ut nye trikkelinjer.  For et par år siden åpnet trikken til flyplassen.  Den har fra før togforbindelse til byen, men trikken kjører en litt annen vei og får med andre folk. 

Da det ble holdt folkeavsteming for noen år siden om byen skulle bruke penger på en motorveie i tunell under byen, eller pengene på nye trikk og toglinjer, tapte moterveien så det sang.

Hagegnomer til salgs.

De har riktig nok bygget en ringvei utenfor byen, men inn mot sentrum og igjennom sentrum ble det ingen motorvei.

Selv sent på kvelden kjører trikkene og bussene i 7 minutters takt, og det går tog til alle kanter av landet minst en gang i timen.  Til enkelte byer som Basel og Bern dirkete tog hvert 15 minutt i rushtiden.  I tillegg kommer de togene som stanser.

Fredag morgen var det slutt og vi satte kursen for Koblenz i Tyskland.  Etter en overnatting dro vi til Frankfurt-Hahn flyplassen som ligger veldig langt fra Frankfurt, men som Ryanair kaller Frankfurt og leverte bilen.  Så tok vi bussen via Luxembourg til Metz i Frankrike.  Om hva som skjedde da handler neste reisebrev.

Takk for nå, Frankrike.

Søndagen kom, og vi valgte å ro det helt ned. I og med vår dårlige er faring med sandblåsing på fredag, fant vi ut at vi skulle tilbringe det meste av dagen i hotellets hage. Men fordi solen ikke er den beste der om formiddagen, fant vi ut at vi skulle gå tur til Trouville, den fattige fetteren mot nord. En kort tur ble en litt lengre tur enn planlagt da det var marked i byen. Markedet var en kombinasjon av bondens, slakterens, fiskermannens, møbelsnekkerens og diverse andres marked. Tror det kunne være mulig å fylle en hel leilighet med ting og tang fra dette markedet.

Vår handel ble en kurv jordbær, som vi to med på stranden og satt på en benk og spiste. Der fikk jeg leste ferdig boken min også. Når lunchlysten meldte seg gikk vi tilbake til hotellet og da var solen kommet til hagen og dermed var ettermiddagen reddet. Bok nummer 2. ble påbegynt.

Det frister å komme tilbake til Normandie, men det er ikke dit man drar fordi man skal ha en billig ferie.  For de som liker historie fra vikingtiden til vår egen tid, så er dette helt klart et sted å reise til.

Mandag satte vi kursen for Troyes som ligger ca. halvveis mellom Deauville og Zurich. På veien dit måtte vi passere Paris og vi gruet oss litt for det. Vi kom inn mot Paris på sydsiden og skulle passere rett ved Orly flyplassen og Versailles. Da vi skulle fra en ringvei til den neste ble vi ledet ned i den merkeligste tunellen vi noen gang har vært i. Maks høyde for biler var 2m og den var ca. 7km lang. Det var som å kjøre i en uendelig lang påkjøringsrampe til et parkeringshus. Det ble litt klaustrofobisk opplevelse, og det var deilig da vi kom ut i dagslyset igjen.

Ellers var det litt artig å se hvordan landskapet endret seg etter Paris. Mens landskapet fra kysten og innover var svakt bølgende og med mange byer og ganske tett mellom avkjøringene, så ble landskapet mer åpent og det ble lengere mellom avkjøringene. 58km med lite annet enn en rasteplass og kornåkrer er ganske kjedelig. Litt prærien lå følelse over det hele.

Da var det deilig å komme til Troyes som vi viste svært lite om. Det viste seg at den ligger helt sør i Champagne området og er svært gammel. Vi fikk rom på et Etap motell som ligger bare 200m fra sentrum. Veldig enkelt men helt greit for en natt på farten.

Troyes har et sentrum som er dominert av gamle bindingsverk hus og flere storslagne kirker. Vi fikk en følelse av å gå på bryggen i Bergen, men her tok det ikke slutt. Det bare fortsatte og fortsatte. Samtidig var det enkelt å merke at dette ikke var den store turistbyen for prisene var langt lavere her enn ute ved kysten i Normandie. Siden vi var i Champagne så måtte vi selvfølgelig avslutte dagen med et glass.  Troyes er definitivt en by vi kunne tenke oss å være litt lengre i neste gang.  Vi fikk bare gått i en liten del av den gamel byen og i tillegg var det veldig hyggelig der.  For de shopping gale så finnes det 2 digre outlet sentre der og Lacoste har hovedkontoret sitt i byen.

Dagen etter satte vi oss igjen i bilen og kjørte det siste stykket på ca. 466km til Zurich. Denne etappen var nesten halve turen på bygdeveier. Det var en litt deilig forandring. Store deler av veien gikk oppe på vannskillet slik at vannet på venstre side rant mot Atlanterhavet, mens på høyre side rant det mot Middelhavet. Etterhvert som vi nærmet oss Basel/Bale så ble landskapet mer og mer kupert og vi kunne se fjell i det fjerne.

I Zurich har vi fått plass på Hotel Roteshaus, som ligger midt i Red Light distriktet, men mer om det neste gang.

Etter to dager på Etter to dager på IBIS hotellet i Deauville var det på tide å flytte.  Ikke det at vi ville forlate Deauville, men helgen kom og de først franske feriegjestene var i farten.  Da steg prisen for rommet fra dyrt (etter vår mening) til ublu.  Redningen ble hotel Marie Anne som ligger litt lengre oppe i byen, og til en langt lavere pris enn det de skulle ha på IBIS.

Etter flyttingen satte vi kursen for stranden.  Vi hadde en følelse av at byen var dyr, men da vi kom dit skjønte vi tegningen.  En parasoll + 2 solstoler kostet mer enn dobbelt så mye som på Playa del Ingeles / Gran Canaria.  De som synes €7,50 er mye for dette, bør holde seg lang unna stranden her i byen.

Så vi la oss ned på sanden og lot solen flomme.  Noe annet som flommet mer og mer var vinden.  Etter et par timer hadde den økt så mye at man måtte bedrive hurtiglesing av boken sin.  Hvis ikke ble siden sandblåst før man var ferdig med å lese teksten.  Til slutt gav vi opp og gikk hjem. Solkrem + sand er "herlig".
En ting har de har som de ikke har på IBIS og det er en liten hage.  Her har C satt seg ned mens han venter på undertegnede. 

Vi valgte å gå over elven til Trouville for å spise middag på fredagskvelden.  Da oppdaget vi at det var veldig lavvann, slik at fiskebåtene faktisk lå på tørt land.  Det er jo et litt uvanlig syn hjemme.

I gjen så kastet vi oss over den lokale kystretten, muslinger og frites.  Det var akkurat like godt som i Belgia, men overraskelsen var ikke like stor. 

Etter drøyt 2 timer gikk vi igjen over broen og da var høyvannet begynt å strømme inn i elven.  Vannet steg veldig fort og strømmen feil vei (oppover) var kraftig.  Vi så et par ender som bare lå og koste seg, og som bare suste forbi oss.  Det er helt utrolig å se hvor stor forskjellen på lav og høyvann er.

Lørdag fant vi ut at vi ville dra til Bayeux på dagstur.  For at også jeg skulle få se litt av landskapet ble det til at vi tok lokal bussen til Caen og så toget videre til Bayeux.  Det var ikke dumt, fordi vi var to og det var lørdag så fikk vi returreisen gratis.

I Bayeux henger det veldig kjent teppe som er 70 meter langt og skildrer slaget ved Hastings i 1066.  Det var da Vilhelm erobreren dro over kanalen og slo den engelske kongen Harald i det nevnte slaget.  Dette slaget markerer at vikingtiden er slutt og at middelalderen starter.

Vi hadde flaks og kom inn før en større gruppe turister ankom.  Det koster litt å komme inn, men så får alle også en audioguide.  Den var til og med på norsk.  Veldig bra opplegg og veldig interessant selv for oss som kanskje ikke synes finere broderi er det mest spennende i verden.

I byen er det middelalder festival denne helgen.  Den 25. for å være nøyaktig.  Byen bar preg av det og flere steder var det opptrinn.  Mange hadde også kledd seg ut i "tidsriktige" kostymer.

I området rundt den store katedralen var det mange boder som slogte viking og middelalder ting og tang, samt mat.  I dette området av Frankrike er man veldig stolte av at de har en fortid som vikinger. 

Katedralen er veldig stor og flott.  Vi har vært i en del flotte katedraler og noen av dem som er fine på utsiden er skuffende inni.  Et godt eksempel er Dumo i Firenze.  Den er helt fantastisk på utsiden og helt tom inn.  I Bayeux var den også flott inni.

Etterhvert som dagen gikk, ble det fler og fler mennesker i gatene og det ble til tider ganske trang.  Men folk var hyggelige og alle hadde godt humør.

Utenfor byen hadde middelalder folket anlagt leir.  Herfra fikk man også et bedre intrykk av katedralens størrelse. 

Det at man i leiren også hadde hester og riddere i full utrusting var jo for noen i reiseselskapet mer festlig enn andre.  De holdt på å trene til "kampene" som skulle være senere i helgen.  Det var litt artig å se på, for et par av dem var erfarne og et par hadde ingen erfaring fra ridderturneringer.  I følge en i reisefølget som har langt mer greie på riding enn undertegnede, så var det ganske avansert riding de drev med, for de dirigerte hestene med bena og ikke tøylene som man normalt bruker. 

Etter en lang og fin dag, dro vi tilbake til Deauville og gikk på en restaurant rundt hjørnet.  Vi kan meddele at hjemmelaget pasta, med grillet steinsopp og hummer er veldig godt.  Vi tror det blir soldag i hagen i morgen.