Gikk og gikk og gikk og gikk



ANZAC monomentet i Hyde Park



ANZAC ditt og ANZAC datt.  Denne byen er full av ANZAC monumenter, broer, hus, veier, plasser og så videre.  Ikke bare denne byen men hele landet og New Zealand er det, så da kan det kanskje være på plass med en liten informasjonsrunde.  ANZAC står for Australia New Zealand Army Corps og var en hæravdeling som ble opprettet i forbindelse med 1. verdenskrig.  Den bestod av soldater fra de 2 landene som kjempet for Storbritannia.  I 2. verdenskrig ble ANZAC virkelig stort.  Noen steder vil man finne monumenter som også inneholder falle i Boer (1899-1902 om jeg ikke husker helt feil), Korea og Vietnam krigene, men strengt tatt faller disse utenom ”fenomenet”.  Boerkrigen er for øvrig interessant ved at det er der Storbritannia ”finner opp” den moderne konsentrasjonsleiren. Senere har som kjent andre nasjoner raffinert ”oppfinnelsen”.

Fredagen ble den store gå dagen så langt.  Det fine med Redfern, hvor jeg bor, er at nesten alle tog stopper her.  Utfordringen er at stasjonen har 14 spor og det er en utfordring å vite hvilket spor man skal gå til.  Så dagen startet med å ta toget til Town Hall, og derfra gikk jeg først til Hyde Park og, helt riktig, ANZAC monumentet.  Parken var litt i kaos, for de hadde startet riggingen til vin festivalen, som skjer denne helgen.  Ikke langt fra Hyde Park ligger den botaniske hagen.  Hagen er ikke veldig stor, men veldig fin, og går man ikke helt fornuftig men litt på gefülen hit og dit, så kan det ta lang tid å komme igjennom.  Det er en skikkelig brukshage som ligger flott til i en svak helning ned mot havnen. 



Det ene av 2 palmehus i botanisk hage.



Vi har flaggermus.  Her har de flygende
rever og jeg ble litt skremt da den
første kom flygende mot meg.



En naturlig forlengelse av botanisk hage er odden hvor operaen ligger.  Det er en av de få bygningene som er fascinerende både på avstand og nært hold. Pyramidene i Kairo, for eksempel, er best på et par kilometers avstand.  Operaen er ikke bare et kompleks for kunst, men også mat og opplevelse.  Det er utrolig mange spisesteder i anlegget og mens jeg var der holdt til på å rigge til bryllup. Fredag er for øvrig bryllupsdagen her ned har jeg etter hvert skjønt.

Etter operaen gikk turen videre til Circular Quay, som er et trafikknutepunkt hvor tog, busser og ferger møtes.  Like ved ligger The Rocks og den ene av 3 kaier for cruiseskip.  The Rocks er en gammel bydel, og det er enda nærmere sentrum enn det Akershuskaia i Oslo er. 

Etter en lunch som har ødelagt mitt forhold til milkshake for resten av livet, travet jeg opp alle trappene til Broen med stor B i denne byen.  Skal man se noe fra den, må man enten gå eller sykle.  Du ser ingen ting dersom du kjører bil, og bare små biter/glimt dersom du tar buss eller tog.  Bena er det beste, for forgjengerne har den siden som er mest ”spennende” for utsikten.  Sykelistene har den andre siden.  Alle de andre er på midten, bak ganske høye gjerder.  Broen har fire tårn, og i det sørøstre tårnet kan man klatre opp til toppen og det er en fantasisk utsikt over byen.  I tillegg er det et lite bromuseum der.  Man kan også bli med på en broklatring, hvor man går klatrere opp på brospennet til toppen.  Da må man forhåndsbestille billetter og plass.



Hasselnøtt og sjokolade
milk shake fra Guylian.



Da var det bare å klatre ned igjen til det rocks, og etter nesten 7 timer på bena, så tok jeg toget tilbake til Redfern.

Hvorfor er så mitt forhold til milk shake blitt ødelagt?  Når man har fått en hasselnøtt/sjokolade milk shake på en Guylian kafé, så vil alt etter det bli bleke kopier.  Lyder Guylian kjent?  Det er et belgisk sjokolademerke.  I Norge kanskje mest kjent for å lage sneglehus og skjell formede sjokolader.  Her nede driver de også en kjede av kafeer, hvor selvfølgelig sjokoladen har en god plass i menyen.



På toppen av sørøstre tårn.



Lørdag gjorde jeg noe som jeg ikke har gjort på 14-15 år.  Jeg har vært hos frisør.  Når det kostet den nette sum av A$ 10 (ca kr 58), så tenkte jeg at nå skal jeg være virkelig gal og gå til frisøren.

Nyfrisert og fin (i egne øyne i hvert fall), satte jeg kursen for Hyde Park og vinfestivalen, som jeg hadde tenkt å bruke en time på.  Problemet oppstod da jeg fort oppdaget at den hadde vokst fra fredag, og en time ikke var nok, samtidig var det blå himmel og varmt.  Valget ble enkelt.  Vinfestivalen utsettes til søndag, og jeg dro på stranden.  Jeg var i strandmodus og været skifter stadig, så her gjelder det å utnytte de mulighetene som oppstår.  Det ble en herlig dag på stranden, og mye bading.  Denne gangen valgte jeg en strand innenfor havneutløpet.  Mye roligere, litt varmere vann og ingen farlige understrømmer.  Slik ble det plutselig langt på dag, og tilbake på Redfern ble jeg med på avskjedsmiddag for Larry og Gordy som har bodd på naborommet.  De skulle reise tilbake til San Francisco på søndag.  Denne gangen så jeg fyrverkeriet i Darling Horbour fra terrassen.  Det skjer hver lørdag kl 21.00. I morgen er det søndag og vinfestival.

 

Til Blåfjell

Onsdagen startet tidlig.  Kl 07:20 måtte jeg være utenfor et hotell i sentrum, for jeg skulle være med på tur til Blåfjellene, eller Blue Mountains som det heter her nede.  En liten gruppe ble stablet inn i en liten buss og så satte vi av gårde mot fjellene.  Den kombinerte sjåføren og guiden Daniel var svært kunnskapsrik og fortalte oss mangt og meget under veis.  Kjørturen opp tok ca 2 timer, men først måtte vi over ANZAC broen, eller Madonnas BH som den kalles på folkemunnet.  Den gamle og mer kjente broen som forbinder sør og nord, blir kalt for kleshengeren. 

Første stopp ble den lille byen Leura for litt kaffe og kaker.  Så bar det bort til det som heter Scenic World.  Første etappe var ned i dalen med verdens bratteste jernbane.  Det er en såkalt kabeltogbane, som også finnes i Bergen, og da heter den Fløybanen.   Helningen er på 52⁰ og da virker det som om man står på skuldrene til de som sitter på raden foran.  Banen ble bygget for å frakte opp kull som de tok ut av fjellet. Når gruvedriften ble lagt ned var det en luring som fant ut at han kunne tjene penger på dette ved å sende folk opp og ned med banen.  Herfra ser man også den mest kjente formasjonen i Blue Mountains, nemlig de 3 søstrene.  I løpet av turen fikk vi fortalt 3 forskjellige myter, men hovedpoenget er at en sjaman for en stund siden forhekset de 3 søstrene for å beskytte dem, men ikke klarte å føre dem tilbake til livet når faren var over.

Nede på dalbunnen gjorde vi en liten vandring, før en taubane fraktet oss opp til bussen igjen. Vi måtte holde oss på de turveiene som var laget.  Som det stod på skiltene: ”Du må ikke klatre over gjerdet.  Det beskytter naturen mot deg.”  Etterpå kjørte vi videre til et økologisk hotell for å spise lunch.  Økologiske ditt og datt er veldig populært her.  De har også økologisk vann på flaske i butikkene.  Det får meg til å lure på hva det andre vannet er, eller om økologien består i at det ikke er renset, og er det så veldig lurt, eller kanskje det er noe jeg ikke har fått med meg.  Har for øvrig fått med meg at et bærenett av stoff/bomull må brukes 183 ganger før det mer økologisk enn biologisk nedbrytbare plastposer.  Når man da også har funnet ut at et bærenett av stoff i gjennomsnitt brukes ca 125 ganger før de kastes, så kan man jo undres. Da er kanskje kampanjen de kjører i Hong Kong om at folk må bruke bæreposene flere ganger ikke så dum.

Nok om det.  Den økologiske lunchen var meget god og så bar det av sted til neste utsiktspunkt før vi satte kursen mot Sydney igjen.  På veien ned stoppet vi på Featherdale dyrepark.  Den var helt økologisk.  Alle dyrene var ekte.  Finnes det ikke økologiske dyreparker, med bare tulledyr?  Jeg har helt siden barndommen hatt problemer med dyreparker, og det ble ikke kurert av denne heller.  Men de har fått mange priser for sitt pedagogiske opplegg og at man gjør mye for at folk skal bli trygge på dyrene i naturen.  Ved den olympiske parken (OL 2000) gikk vi fra buss til båt. Turen ned Parramatta elven til Sydney sentrum var flått.  Der hvor det tidligere var mye industri, hadde man sanert bygningene og åpnet elvens front for allmennheten så langt det lot seg gjøre.  

Blue Mountain er fantastisk flotte og er absolutt verd et besøk, men skulle jeg gjøre det om igjen ville jeg nok valgt en overnatting oppe i fjellene.  Det var mange av de stedene vi stoppet som jeg gjerne skulle brukt mer tid på, og det var steder vi kjørte forbi, som jeg gjerne skulle ha stoppet. Men har man ikke mulighet får en dagstur holde og det anbefales.  For de som lurer så så jeg ingen blånisser.

Mens gårsdagen startet i grått og endt i blått, så har dagene i dag vært blå så det holder.  Det ble dagstur til Manly.  Båten fra sentrum tar 30 minutter.  Manly ligger flott til på nordsiden av innseglingen til Sydney.  Stranden er den nest mest kjente etter Bondi som ligger sørøst for sentrum.  Mange mener at Manly er den beste, peneste eller koseligste av de to.  Jeg skal ikke mene noe om det, for Bondi står på programmet for helgen. Manly er noe helt annet enn Sydney.  Det er en blanding av en forstad til storbyen og et reisemål for badeturister i seg selv.  Mange pendler mellom bolig på Manly og jobb/skole i Sydney sentrum.  Stedet har absolutt sin sjarm, og hadde målet med oppholdet vært stranden, så kunne jeg godt ha bodd der ut.  Strendene her er forøvrige et lite kapittel for seg.  Strendene som vender ut mot havet, som for eksempel Manly og Bondi er ikke noen gode steder for bading, og de er svært lite barnevennlige.  Grunnen er de sterke understrømmene som går langs land og gjør det farlig å bade de fleste dagene i året.  Det er bare en liten del av strendene hvor det er tillatt å bade.  Resten av stranden er det de med surfebrett som regjerer.  Men det er mye liv der og det er der det skjer.  Strendene på innsiden, det vil si langs elven inn mot Sydney egner seg langt bedre til bading.  Det er kanskje overraskende for mange, men de har svært mange offentlige bassenger her, som er svært godt besøkte selv om sommeren.  Mange av dem er selvfølgelig friluftsbad, men også store innendørs badeland er bygget i sentrum.

Fortsatt ikke rød og hysterisk.  Godt VM til alle.

Sydeny calling

Markedsdagen var fantastisk.  Den var i Victoria parken, som ligger rundt den eldste delen av universitetet i Sydney.  Den ligger sånn ca 10 minutters gange fra der jeg bor.  George, som er den ene husverten, tok meg med bort og jeg gikk en runde sammen med han og noen venner av han.  Jeg viste ikke helt hva jeg hadde ventet meg.  Det har vært forsøkt å lage noe lignende på rådhusplassen under skeive dager, men det er ikke det samme.  Dette ligner langt mer på en Fair Day i en Agatha Christie film, bare mye, mye større.  Det var en blanding av salg, informasjon, konkurranser, mat og drikke (veldig mye mat og drikke) og tivoli.  Det ble en veldig varm dag.  Gradestokken passerte 35c og etter 4-5 timer blir man ganske trett.  Tribunebillett (reservert sitteplass) til paraden lørdag 5. mars er i hus.

Mandag snudde været og det ble overskyet og temperaturen krøp ned mot 25c.  Altså en god dag for å utforske byen.  Jeg har kjøpt et pass for AUD 41 (ca NOK 240) som gir meg ubegrenset reising med tog, busser og ferger innen for sentrum i 7 dager.  Det vil si at jeg kommer til alt som er viktig i denne byen.  Dagen ble brukt til litt shopping.  Det var en kortbukse og t-skjorte som aldri forlot Thailand.  I tillegg har jeg kjøpt meg 2 heldags utflukter til henholdsvis Blue Mountains og Hunter Valley, som er vindistriktet her i New South Wales.

I tillegg ble det en tur opp i Sydney Tower.  På nesten 300 meters høyde så få man en fantastisk utsikt.  Det er også mulig å gjøre en såkalt Sky Walk på taket av ”utsiktsboblen”.  En del av plattformen går sågar på utsiden og har gittergulv.  Dermed kan man se rett ned nesten 300 meter under seg.  Jeg stod over denne delen av tilbudet.  Å betale nesten NOK 250 for å besvime av høydeskrekk i friluft på 300m høyde kan jeg godt stå over.  Da heller en bedre lunch et sted jeg alt har sett meg ut, dersom noe annet ikke dukker opp som er mer fristende.  Dessverre oppdaget jeg en Ted Baker butikk da jeg kom ut av heisen på bakkeplan igjen.  De har klær som er alt for mye i min smak og det er ikke akkurat H&M priser.  Den nye kolleksjonen var dessverre fin, men jeg har stått imot så langt.  Faren er at jeg nå vet hvor butikken er.



Queen Elisabeth



Dagen i dag (tirsdag) har vært brukt på litt galleribesøk, en busstur hvor jeg ikke helt fikk med meg når jeg skulle gå av, så plutselig hadde vi kjørt over broen og havnet på nordsiden av Sydney.  Der var det faktisk pent, men det var ikke dit jeg skulle, for jeg skulle til havnen for å se dronningene som kom inn i dag tidlig.  Queen Mary og Queen Elisabeth, som er på sin første jordomseiling.  Jeg var ikke helt alene om dette, og forutseende som byen er så hadde man laget en ny fergerute for dagen, som gikk akkurat slik at man kunne få tatt begge båtene i øyesyn.  For orden skyld så må jeg informere om at Queen Elisabeth 2, som kanskje noen har hørt om og sett, for 2 år siden ble solgt og er blitt hotell og kasino i den Arabiske Golf ett eller annet sted.  Rederiet har fått bygget en ny Queen Elisabeth, men denne er oppkalt etter dronningmoren som døde for et par år siden, og kom i trafikk på tampen av 2010.  Når er det 3 av dem som seiler rundt om i verden, Mary, Victoria og Elisabeth.  Og så fant jeg endelig et sted som selger skikkelig iskrem, og jeg har vasket tøy. 

Slikt tar sin tid, og plutselig var denne dagen godt også. I morgen er det Blue Mountains.

Queen Mary

I dag har det for øvrig bare vært ca 20c og yr med tilløp til korte regnbyger.  Vinteren er kommet sier de her.  Hæ! sier jeg.

Phuket – Hong Kong - Sydney

Phuket flyplass er ikke stor slik at når det går 3 fly til Moskva nesten samtidig, blir det veldig mange russere på et lite sted. Nye samt gamle erfaringer med russere på tur, er vel i ferd med å gi meg noen fordommer.  De er gode på å drikke, de er uhøflige, har ingen køkultur, har et høyt forbruk av blekemidler for hår og silikon har ingen ting med data å gjøre. 

Dragonair til Hong Kong var veldig bra.  Avgang på rutetiden, god mat og hyggelig service.  Det serveres alt for sjelden iskrem til

passasjerene ombord på fly, etter min mening. Å komme til Hong Kong igjen var nesten litt sjokkartet.  I Phuket var det sol og 35c.  I Hong Kong var det tett tåke og 13c.  Plutselig ble jeg glad for den genseren jeg hadde lagt på toppen av kabin kofferten.  Jeg hadde noe over 3 timers ventetid og tok meg litt tid til å se meg rundt.  Hadde det ikke vært for alle skiltene med Gate 1-16 hit, 501-540 dit og så videre, så kunne man tro at man var på et gigantisk kjøpesenter.  Jeg tror nesten alt var å få kjøpt, bortsett fra utstyr for vintersport. 

Qantas fra Hong Kong til Sydney var overraskende bra.  Maten var veldig god, men det var kanskje i meste laget.  Det er første gangen jeg har fått utdelt pysjamas på en nattflygning.  Det var nesten litt søtt å se nesten alle komme tuslende i sine nye grå Qantas pysjamaser.  Plutselig ble vi alle like og litt som i militæret. Mange hadde advart meg mot grensekontrollen på Sydney flyplassen.  Det går visstnok en serie på TV om dem.  Når det da i tillegg ble oppdaget på flyplassen i Phuket at det var noe galt med visumet mitt, så blir man jo litt svett.  Men damene fra Thai Airways hadde gjort jobben og fikset alt sammen, slik at jeg var igjennom og klar til å ta toget til sentrum på 30 minutter.  Da hadde jeg i tillegg fikset meg et australsk SIM kort til mobilen min.  (+61) 43 44 71 272

Her i Sydney bor jeg privat hos Patrick og Georg som har 2 rom de leier ut.  Leiligheten ligger rett ved en togstasjon som heter Redfern. Alle lokaltog stopper her, så det er enkelt å komme rundt.  1 stopp til sentralstasjonen og 3 stopp til havnen hvor alle båtene går fra.  Fra terrassen er det en flott utsikt over byen den ene veien, og den andre veien kan jeg se flyene som tar av/lander på flyplassen.  De som kjenner meg vet at det ikke er noe negativt.

Fredagen tilbrakte jeg med å rusle litt rundt i nabolaget og ned mot sentrum.  Lørdagen ble brukt til den store guidede bussrundturen til tross for godt over 30c.  Jeg brukte drøyt 4 timer på turen, inkl. litt venting 2 steder.  Men så fikk jeg sett mye og fant noen steder jeg har lyst til å reise tilbake til for å se nærmere på.  Så når turen var slutt dro jeg tilbake til Darling Harbour.  Litt som Aker brygge i Oslo.  Da oppdaget jeg at det skulle være fyrverkeri kl 21:00 så jeg ble hengende rundt noe lengre enn planlagt, men det var jeg glad for.  Det var skikkelig artig og det er langt bedre å se fyrverkeri en mørk sommernatt i kortbukse og t-skjorte enn midtvinters i alt for tynne sko og masse klær. 

Allerede nå kan jeg utrope byen til en av de beste jeg har vært i.  Mye p g a de som bor her.  Kommer man inn i en butikk så spør de ikke om hvordan du har det, før de er klare for et svar.  Og ofte så stiller de oppfølgingsspørsmål, og tydelig interessert i hvem du er.  I motsetning til USA hvor jeg ofte opplever at det mer er standard høflighetsfraser og at du egentlig kan svare hva som helst og det betyr ingen ting.  Men noen billigby er det ikke.

I dag er det markedsdag i en av parkene i nærheten.  Dermed er Mardi Gras i gang i Sydney.  Festivalen varer i 2 uker og høydepunktet er den store karnevalparaden lørdag om 2 uker.  Det blir varmt i dag også, men nyinnkjøpt solkrem skal fortsatt sørge for at jeg er blek og fattet, istedenfor rød og hysterisk.

Patong farvell - Sydney neste

Siste dag på stranden her i Patong er over.  I morgen er det reise dag.  Først fly tilbake til Hong Kong, så 3 timers venting før flyet til Sydney går.  Fredag morgen (lokal tid) er jeg framme.  Flyturen fra HK til S tar 9 timer.

De siste dagene har vært svært varme slik at det ikke har vært mye annet å gjøre enn så smøre seg godt inn, ligge under parasollen eller vake i vannet.  Ikke det at vannet er særlig avkjølende, så er det forfriskende.

Rundt om i byen så kan man få hud behandling av såkalte doktorfisker.  Ofte så stikker man bena ned i et stort kar/akvarium som er fullt av små fisker på 3-5 cm.  Så nupper disse fiskene på huden og det skal være veldig sundt.  Problemet oppstår når fiskene blir større, for da kjennes det ikke lenger ut som nupping men klyping.  Det er oppdaget at mange da rett og slett har tømmer fiskene i havet, men dette er fisker som ikke naturlig hører hjemme her, men kommer fra den Arabiske Gulf.  Bortsett fra at dette ikke er særlig lurt i forhold til biologien, så er det ikke alle badene som setter pris på å bli ”bitt” av disse fiskene.  Det er ikke farlig, men kan for mange være litt ubehagelig, og for barn kan det virke ganske skremmende.

Stedet har sin sjarm og det er pent rundt her, men for meg blir den svært åpne prostitusjonen ganske deprimerende enten det gjelder gutter eller jenter.  Særlig dersom man reiser alene og enten ligger på stranden, går på gatene eller setter seg på en bar.  Det er dessverre mange som veldig gjerne vil så seg ned og forteller deg at de liker deg.  Det er nok pengene de liker og ikke personen.  Nå fikk jeg til slutt fred på stranden da jeg kunngjorde at jeg ikke betalte for noe som helst og at jeg forventet at de betalte meg for eventuelt selskap. Ryktet om den gale nordmannen har gått som ild i tørt gress og ingen har forsøkt seg de siste dagene.

Dersom noen skal hit og trenger et greit sted å bo så kan jeg anbefale dette stedet.  Det er ikke fancy og det finnes ingen rom med noen utsikt, men det er sentralt og har rolig beliggenhet.  De ansatte er veldig hyggelig og flinke og rommene er store.  www.jangresort.com Jeg fikk hotellet til å ordne transport fra flyplassen hotellet t/rt.  Det er en tur på ca 1 time.  For THB 1390 (ca NOK 280) har jeg fått transport i privatbil fra flyplassen t/rt + vask av 1,5 kg klær.  Jeg klager ikke.

Tips om godt spisested, dersom dere vil ha ekte Thai mat: Pum Restaurant & Cooking School.  204/32 Rai-u-Thit 200 Pi Rd.  Det ligger på hovedgaten midt inne i byen og 4-5 minutter fra hotellet.

Det var alt for denne gangen.  Neste rapport kommer fra Sydney.  Kos dere med snø, kulde og VM på ski.

Phuket calling.

Her har et høytrykk plassert seg rett over øya og varmen fortsetter.  Det er fortsatt noen grader forskjell mellom land og hav, men å kaste seg i sjøen for å få en avkjøling er forholdsvis fåfengt.  Jeg forteller om snø og kulde i Oslo og Thaiene ønsker at jeg hadde tatt med litt til dem.  Hva som er eksotisk er nok avhengig av hvor man står og ser på verden.

Så man ligger halvveis i koma og funderer på hva man ser og kanskje ikke ville se.  For eksempel:

·         Når blir et klesplagg så lite at det ikke lenger er et plagg men en stoffprøve?

·         Burde man dele ut drikkebonger på flyplassen til turistene? Ingen bong – ingen alkohol.

·         Er det riktig at alle får pass og lov til å reise ut av landet sitt?

·         Gir man de samme rådene om soling i alle land?  Det virker ikke slik.

·         Bør alle vekkes hver morgen med ordene: ”God morgen. Husk at du ikke er hjemme”?

Du tror kanskje jeg tenker på skandinaver på tur.  Så feil kan du ta.  Hjernedøde Russere, Kinesere og Australienere er ikke et hakk bedre enn Europere.   Det som kanskje skremmer mest er folk av alle raser, som tror at penger gir rett til å oppføre seg som drittsekker.

For å slippe å se det verste så bør man holde seg unna Bangla gaten.  Om dagen er det en helt ”vanlig” gate i Phuket, men når solen går ned blir den sperret for biltrafikk og noe som kanskje kan beskrives om en lang bar.  For de av oss som ikke er veldig glade i karaoke, så kan gaten også være en prøvelse.  For øvrig er det viktig å merke seg at her graver man ikke ned nye ledninger.  Luftspagettien her imponerende.

De aller fleste oppfører seg bra og blir bare en del av den store flokken av turister som beveger seg igjennom denne byen.  Jeg har pratet med mange hyggelige personer fra mange land, så jeg lider ingen nød.  I går var det noen som giftet seg på stranden.  Jeg ventet ikke på at de kom, men jeg håer virkelig at brudgommen kom i sort dress.

Mange hjemme har sagt at jeg må ta en tur til Phi Phi øyene, eller James Bond øya, eller elefanttur i jungelen.  Jeg har sjekket litt rundt og fått følgende lokale råd: Jungelturene er det for varm for.  Det er for varmt for elefantene, så for deres skyld bør man ikke dra i disse dagene.  Det samme sies om båtturene.  Selv om det er svalende på sjøen, så er det nå så varmt at man risikerer å bli solbrent dersom man ikke bruker faktor 50.  I tillegg sier man at man bør reise sammen med noen.  Så begge disse aktivitetene får vente til en annen gang.  Solfaktor 50 selges bare i 2 pakk, og da er den andre flasken et hudbleking middel. 

3 dager i Phuket eller på Patong

En ting er sikkert. Jeg er glad jeg kom hit til Patong i dagslys og ikke om natten.  Da tror jeg at jeg hadde bedt om å bli kjørt tilbake til flyplassen med en gang og så ventet der på første mulighet til å komme meg bort.  De som mener at Playa del Ingles er ille, bør holde seg langt unna Patong i kveldslys. 

Det var veldig rart å komme hit.  Allerede på flyplassen slo varmen og fuktigheten i mot meg.  Behagelig tøy i Hong Kong og på flyet, ble plutselig arktisk utrustning her.  Jeg hadde fått hotellet til å arrangere transport fra flyplassen og det var bra, for det var mange som sloss om de kundene som ikke hadde ordnet seg.

Hotellet ligger i en liten trang bakgate, men det er sentralt.  3 minutter å gå til stranden, og 7-8 minutter til party sentrum, mens de nærmeste spisestedene ligger rett utenfor døren. 

Det artige er at jeg ikke fant veien tilbake til hotellet igjen fra stranden i går.  Jeg tenkte ikke på at fra stranden så kan man ikke se veien inn til hotellet fordi butikkene har tatt all plassen utenfor, slik at man nærmest må gå igjennom butikken for å komme inn på veien. 

Rommet er veldig romslig i forhold til rommet i Hong Kong, men det skulle det jo ikke mye til.  Badet her er større enn rommet i Hong Kong.

I dag har jeg vært på stranden og jeg har levd etter mitt faste motto: Bedre blek og fattet, en rød og hysterisk, så solfaktor 20 har vært brukt.  Jeg er ikke blek lenger, men fortsatt fattet og tilsnakkendes.  En sol seng koster Kr 20, men så er det også fantastisk service inkludert.  Det kommer noen og flytter parasollen, slik at den alltid gir mest skygge, dersom du slår den opp.  Reiser man seg og går i vannet eller bare for å strekke litt på seg, så kommer det en og feier solsengen, slik at det ikke er sand på den når du kommer tilbake.  En kald Cola servert til solsengen koster kr 7-8.  En øl litt mer, og en rusbrus Kr 20, så det kan man overleve.

--

I dag har det vært ca 34c i luften og 31c i vannet, så særlig avkjøling er det ikke der.  Patong er rart.  Stranden er flott og fin og helt syden.  Byen er et enormt marked som aldri sover.  Der hvor det er en tom plass om dagen er det plutselig et nattmarked.  Det fortauet jeg gikk på til stranden, var blitt et indisk marked da jeg gikk hjem.

Det er bare en ting jeg ikke liker med dette stedet.  Det er ikke lett å være enereisende.  (Jeg liker ikke ordet enslig turist for det er lett å tenke ensom turist og det er jeg ikke.)  Det er veldig mange som vil være din venn på din bekostning og det er en type vennskap og oppmerksomhet som jeg kan betakke meg for.  Jeg er blitt veldig god på å si nei takk i øst og vest og det er nesten blitt automatikk i det.  Det er jo litt trist.  Men jeg har truffet hyggelige svensker, engelskmenn, australiere og en kollega fra jobben, så jeg har det bra.

Maten er billig og god og de lager fantastisk øl, men skal du ha vin, så husk at den ikke holder romtemperatur men utetemperatur.  Glüwein er fint på et tysk julemarked.  Glüwien naturell i Thailand er ikke like artig.

Hong Kong good by

Hei alle sammen.

Nå har jeg forlatt Hong Kong og akkurat kommet til Phuket, Thailand.  Hong Kong er en merkelig by.  Det først som slo meg var størrelsen og brutaliteten som byens bygninger utståler.  Etter hvert oppdager man et annet Hong Kong som er trygg og enkelt å finne fram i.  Da blir plutselig ikke alle de høye husene så truende lengre.  Det rare er at hus som før lå i ”strandkanten” nå ligger langt inne på land.  De driver med utfylling av havnebassenget for å skape mer plass. 

Det vokser fram en helt ny bydel som heter Kowloon som har en av verdens 10 høyeste bygninger, der det for noen år siden var sjø.  På Hong Kong siden bygger de et langt belte som går 50-150 m ut i sjøen.  Her skal det anlegges parker for å åpne sjøsiden for alle.

 Jeg innser nå at jeg godt kunne ha vært en uke eller mer der.  Jeg fikk ikke vært på ”baksiden” av Hong Kong øya og ruslet på strendene der.  Eller kanskje tatt meg en dukkert, men det er vi ganske kaldt i vannet nå om vinteren. 

Jeg fikk bare ruslet noen timer i området hvor jeg bodde, og oppdaget at det faktiske var veldig hyggelig rett rundt hjørnet. 

Hva har jeg lært til neste gang:

·         Jeg skal kun ha med meg det jeg går og står i + noen nødvendige artikler.  Resten skal jeg shoppe i byen.

·         Det er helt greit å bo på fastlandssiden, men jeg vil nok bruke litt mer penger på hotell neste gang.  Det var helt greit der jeg bodde, men du bor sammen med bagasjen din.  Den er ikke bare inne på rommet ditt.

·         Det er veldig enkelt å reise fra flyplassen til sentrum.  Det går tog inn til Hong Kong sentrum, men det går også busser omtrent til hvert eneste hjørne av byen.  Send en e-post til hotellet og spør hvilken buss du bør ta.

·         Ved hjelp av et Octupus kort kan man reise rundt og betale småbeløp i kiosker og barer.  Man lader på med mer penger i automater som står mange steder.  På busser, trikker og båter kreves eksakt beløp når man reiser.  De veksler ikke.  Med Octupus kort får man betalt riktig hver gang.

·         Å ta trikken opp på the Peak er et must, men det er 3 viktig råd: dra tidlig, litt tidligere, helst veldig tidlig.  Køene for å ta trikken opp bakken kan bli lange utover dagen. Samtidig gjør varmen at det blir disig etter hvert og utsikten blir redusert.

·         Kinesere hater trapper.  Er det en heis så tar de den.  Rulletrapp og rullefortau er nummer to.  Er det bare en trapp tilgjengelig, går det gjerne langt for å finne noe mekanisk som kan løfte dem opp/ned.

·         Du skal være mer en middels glad i trommer og symbaler (lokk) for å holde ut lenge med et kinesisk nyttårsopptog.

·          Lysshowet på havnen kl 20:00 hver kveld er et must å få med seg.

·         Shopping og spising er de to viktigste aktivitetene utenom hjemmet og jobben.

·         Hong Kong er verd en reise til.

Nå er jeg altså ankommet Patong Beach på Phuket.  Rommet her er 7-8 ganger større enn i Hong Kong, så nå skal jeg pakke ut bagasjen min.