Zurich, en deilig by.

Zurich, den lille storbyen.  Mange tror Zurich er en storby, men den er faktisk bare litt større enn Oslo i folketall.  Jeg tror dette var 6 gangen jeg er i Zurich, og den andre med bil.  Det har vært en gang med tog, og de resterende med fly. 

Det å kjøre bil til Sveits er litt spessielt.  Første gangen vi kom til grensen fra Tyskland, ble vi spurt om hvor lenge vi hadde tenkt å være der.  Vi svarte at vi skulle reise igjen neste tirsdag.  Da måtte vi love grensevakten å forlate landet neste tirsdag. 

Denne gangen vi fra Frankrike og fikk kommentarer på at vi brukte kart og ikke hadde GPS, som andre skikkelige mennesker.

For de som ikke har vært der, så kan byen anbefales.  I tillegg til at det er rent og pent, som Sveits er, så er det veldig hyggelig og ikke så dyrt som man frykter.  Det ligger på norsk nivå.  I gjennom byen så renner elven Limmat.  Vannet er rent og man kan bade der.  På bildet til venstre ser man et av badeanleggene. 

I Zurich møtte vi vår gode venn Rene, som også hadde med seg hunden Sissi.  Han har en liten leilighet så vi bodde på et hotel ikke langt fra der han bor, men han har en ledig garasje og for oss var det gull verd å plassere bilen der.  Parkering i Zurich er ikke billig, og på hotellet skulle de har nesten kr 200 pr natt for bilen. 

Vi hadde to hele dager i byen, som vi brukte til å rusle litt rundt på formiddagen, og så til soling og svømming om ettermiddagen.  En veldig fin kombinasjon.

Til venstre ser dere tårnene på hovdekirken som heter Grossmünster. Det er fantastisk utsikt fra tårnene.

På neste bilde ser dere tårnet på den mindre Fraumünster sin ligger på den andre siden av elven.  Det er en finere kirke å gå inn i.  Den har noen helt fantastiske glassmalerier av Chagall.  I tillegg har den faktisk europas største urskive på et klokketårn.

Mye av den delen av sentrum i Zurich som ligger langs elvebreddene er preget av små trange gater, med små hyggelige butikker, og fine spisesteder.  Hvis man går inn "feil" sted her så stiger kredittkortregningen veldig fort.  Men går man inn på "riktig" sted så trenger det ikke å bli så veldig dyrt.  Da hjelper det å ha med seg en kjentmann.  Vi spiste middag 3 kvelder, og alle kveldene på forskjellige steder som serverte typisk sveitsisk mat.

Når man i er Zurich så lønner det seg å kjøpe et dagskort som gjelder på trikk, buss og tog.  T-bane har de ikke.  De har et nettverk som vi i Oslo bare kan misunne dem.  I tillegg bygger de stadig ut nye trikkelinjer.  For et par år siden åpnet trikken til flyplassen.  Den har fra før togforbindelse til byen, men trikken kjører en litt annen vei og får med andre folk. 

Da det ble holdt folkeavsteming for noen år siden om byen skulle bruke penger på en motorveie i tunell under byen, eller pengene på nye trikk og toglinjer, tapte moterveien så det sang.

Hagegnomer til salgs.

De har riktig nok bygget en ringvei utenfor byen, men inn mot sentrum og igjennom sentrum ble det ingen motorvei.

Selv sent på kvelden kjører trikkene og bussene i 7 minutters takt, og det går tog til alle kanter av landet minst en gang i timen.  Til enkelte byer som Basel og Bern dirkete tog hvert 15 minutt i rushtiden.  I tillegg kommer de togene som stanser.

Fredag morgen var det slutt og vi satte kursen for Koblenz i Tyskland.  Etter en overnatting dro vi til Frankfurt-Hahn flyplassen som ligger veldig langt fra Frankfurt, men som Ryanair kaller Frankfurt og leverte bilen.  Så tok vi bussen via Luxembourg til Metz i Frankrike.  Om hva som skjedde da handler neste reisebrev.

Takk for nå, Frankrike.

Søndagen kom, og vi valgte å ro det helt ned. I og med vår dårlige er faring med sandblåsing på fredag, fant vi ut at vi skulle tilbringe det meste av dagen i hotellets hage. Men fordi solen ikke er den beste der om formiddagen, fant vi ut at vi skulle gå tur til Trouville, den fattige fetteren mot nord. En kort tur ble en litt lengre tur enn planlagt da det var marked i byen. Markedet var en kombinasjon av bondens, slakterens, fiskermannens, møbelsnekkerens og diverse andres marked. Tror det kunne være mulig å fylle en hel leilighet med ting og tang fra dette markedet.

Vår handel ble en kurv jordbær, som vi to med på stranden og satt på en benk og spiste. Der fikk jeg leste ferdig boken min også. Når lunchlysten meldte seg gikk vi tilbake til hotellet og da var solen kommet til hagen og dermed var ettermiddagen reddet. Bok nummer 2. ble påbegynt.

Det frister å komme tilbake til Normandie, men det er ikke dit man drar fordi man skal ha en billig ferie.  For de som liker historie fra vikingtiden til vår egen tid, så er dette helt klart et sted å reise til.

Mandag satte vi kursen for Troyes som ligger ca. halvveis mellom Deauville og Zurich. På veien dit måtte vi passere Paris og vi gruet oss litt for det. Vi kom inn mot Paris på sydsiden og skulle passere rett ved Orly flyplassen og Versailles. Da vi skulle fra en ringvei til den neste ble vi ledet ned i den merkeligste tunellen vi noen gang har vært i. Maks høyde for biler var 2m og den var ca. 7km lang. Det var som å kjøre i en uendelig lang påkjøringsrampe til et parkeringshus. Det ble litt klaustrofobisk opplevelse, og det var deilig da vi kom ut i dagslyset igjen.

Ellers var det litt artig å se hvordan landskapet endret seg etter Paris. Mens landskapet fra kysten og innover var svakt bølgende og med mange byer og ganske tett mellom avkjøringene, så ble landskapet mer åpent og det ble lengere mellom avkjøringene. 58km med lite annet enn en rasteplass og kornåkrer er ganske kjedelig. Litt prærien lå følelse over det hele.

Da var det deilig å komme til Troyes som vi viste svært lite om. Det viste seg at den ligger helt sør i Champagne området og er svært gammel. Vi fikk rom på et Etap motell som ligger bare 200m fra sentrum. Veldig enkelt men helt greit for en natt på farten.

Troyes har et sentrum som er dominert av gamle bindingsverk hus og flere storslagne kirker. Vi fikk en følelse av å gå på bryggen i Bergen, men her tok det ikke slutt. Det bare fortsatte og fortsatte. Samtidig var det enkelt å merke at dette ikke var den store turistbyen for prisene var langt lavere her enn ute ved kysten i Normandie. Siden vi var i Champagne så måtte vi selvfølgelig avslutte dagen med et glass.  Troyes er definitivt en by vi kunne tenke oss å være litt lengre i neste gang.  Vi fikk bare gått i en liten del av den gamel byen og i tillegg var det veldig hyggelig der.  For de shopping gale så finnes det 2 digre outlet sentre der og Lacoste har hovedkontoret sitt i byen.

Dagen etter satte vi oss igjen i bilen og kjørte det siste stykket på ca. 466km til Zurich. Denne etappen var nesten halve turen på bygdeveier. Det var en litt deilig forandring. Store deler av veien gikk oppe på vannskillet slik at vannet på venstre side rant mot Atlanterhavet, mens på høyre side rant det mot Middelhavet. Etterhvert som vi nærmet oss Basel/Bale så ble landskapet mer og mer kupert og vi kunne se fjell i det fjerne.

I Zurich har vi fått plass på Hotel Roteshaus, som ligger midt i Red Light distriktet, men mer om det neste gang.

Etter to dager på Etter to dager på IBIS hotellet i Deauville var det på tide å flytte.  Ikke det at vi ville forlate Deauville, men helgen kom og de først franske feriegjestene var i farten.  Da steg prisen for rommet fra dyrt (etter vår mening) til ublu.  Redningen ble hotel Marie Anne som ligger litt lengre oppe i byen, og til en langt lavere pris enn det de skulle ha på IBIS.

Etter flyttingen satte vi kursen for stranden.  Vi hadde en følelse av at byen var dyr, men da vi kom dit skjønte vi tegningen.  En parasoll + 2 solstoler kostet mer enn dobbelt så mye som på Playa del Ingeles / Gran Canaria.  De som synes €7,50 er mye for dette, bør holde seg lang unna stranden her i byen.

Så vi la oss ned på sanden og lot solen flomme.  Noe annet som flommet mer og mer var vinden.  Etter et par timer hadde den økt så mye at man måtte bedrive hurtiglesing av boken sin.  Hvis ikke ble siden sandblåst før man var ferdig med å lese teksten.  Til slutt gav vi opp og gikk hjem. Solkrem + sand er "herlig".
En ting har de har som de ikke har på IBIS og det er en liten hage.  Her har C satt seg ned mens han venter på undertegnede. 

Vi valgte å gå over elven til Trouville for å spise middag på fredagskvelden.  Da oppdaget vi at det var veldig lavvann, slik at fiskebåtene faktisk lå på tørt land.  Det er jo et litt uvanlig syn hjemme.

I gjen så kastet vi oss over den lokale kystretten, muslinger og frites.  Det var akkurat like godt som i Belgia, men overraskelsen var ikke like stor. 

Etter drøyt 2 timer gikk vi igjen over broen og da var høyvannet begynt å strømme inn i elven.  Vannet steg veldig fort og strømmen feil vei (oppover) var kraftig.  Vi så et par ender som bare lå og koste seg, og som bare suste forbi oss.  Det er helt utrolig å se hvor stor forskjellen på lav og høyvann er.

Lørdag fant vi ut at vi ville dra til Bayeux på dagstur.  For at også jeg skulle få se litt av landskapet ble det til at vi tok lokal bussen til Caen og så toget videre til Bayeux.  Det var ikke dumt, fordi vi var to og det var lørdag så fikk vi returreisen gratis.

I Bayeux henger det veldig kjent teppe som er 70 meter langt og skildrer slaget ved Hastings i 1066.  Det var da Vilhelm erobreren dro over kanalen og slo den engelske kongen Harald i det nevnte slaget.  Dette slaget markerer at vikingtiden er slutt og at middelalderen starter.

Vi hadde flaks og kom inn før en større gruppe turister ankom.  Det koster litt å komme inn, men så får alle også en audioguide.  Den var til og med på norsk.  Veldig bra opplegg og veldig interessant selv for oss som kanskje ikke synes finere broderi er det mest spennende i verden.

I byen er det middelalder festival denne helgen.  Den 25. for å være nøyaktig.  Byen bar preg av det og flere steder var det opptrinn.  Mange hadde også kledd seg ut i "tidsriktige" kostymer.

I området rundt den store katedralen var det mange boder som slogte viking og middelalder ting og tang, samt mat.  I dette området av Frankrike er man veldig stolte av at de har en fortid som vikinger. 

Katedralen er veldig stor og flott.  Vi har vært i en del flotte katedraler og noen av dem som er fine på utsiden er skuffende inni.  Et godt eksempel er Dumo i Firenze.  Den er helt fantastisk på utsiden og helt tom inn.  I Bayeux var den også flott inni.

Etterhvert som dagen gikk, ble det fler og fler mennesker i gatene og det ble til tider ganske trang.  Men folk var hyggelige og alle hadde godt humør.

Utenfor byen hadde middelalder folket anlagt leir.  Herfra fikk man også et bedre intrykk av katedralens størrelse. 

Det at man i leiren også hadde hester og riddere i full utrusting var jo for noen i reiseselskapet mer festlig enn andre.  De holdt på å trene til "kampene" som skulle være senere i helgen.  Det var litt artig å se på, for et par av dem var erfarne og et par hadde ingen erfaring fra ridderturneringer.  I følge en i reisefølget som har langt mer greie på riding enn undertegnede, så var det ganske avansert riding de drev med, for de dirigerte hestene med bena og ikke tøylene som man normalt bruker. 

Etter en lang og fin dag, dro vi tilbake til Deauville og gikk på en restaurant rundt hjørnet.  Vi kan meddele at hjemmelaget pasta, med grillet steinsopp og hummer er veldig godt.  Vi tror det blir soldag i hagen i morgen.

Normandie første dag.

Kjøreturen igjennom Frankrike og ned til Normandie gikk unna i 100 og vel så det på fine motorveier.  Vi svingte av motorveien ved Calais og kjøret inn mot byen.  Det var 2 gode grunne for det.  Vi ville finne et Carrifour stor marked eller noe lignende for å kjøpe inn mat til lunch og kjøpe bensin.  Bensinen er mye billigere hvis man kjøper den hos en av matvarekjedene enn ved bensinstasjonene langs motorveien. 

Etter stoppet satte vi igjen kursen sørover og stoppet på en rasteplass ved Somme.  Rasteplassen var anlagt midt inne i et våtmarksområde hvor det var mange trekkfugler som stoppet på vei til og fra et eller annet sted.  I tillegg er Somme et at de kjente og beryktede slagstedene fra 1. verdenskrig.

Til slutt kom vi fram til Deauville, som ligger rett sør for Le Havre og helt i østkanten av der hvor D-dagen i 1944 fant sted.  Byen er en fasjonabel badeby, som gjerne vil være Normandies svar på St.Tropez, men helt der er den ikke.  Men en hyggelig by er det, og dyrt er det.

Ut mot stranden ligger de store hotellene på rekke og rad.  De har også et kongressenter, hvor blant andre Obama møtte mange av lederne i EU for ikke så lenge siden.  De 2 første nettene bor vi på et Ibis hotell ikke langt fra stranden, men fredag flytter vi ut for da er det 1. juli og prisene skrus opp til det ville.  Jeg sjekket hva de skulle ha på et av hotellene langs stranden.  Der kunne vi få en glimrende weekend pakke til bare €1199 for 3 netter.  De skulle i tillegg ha €40 pr dag for å parkere bilen og €19 pr person for en liten fransk frokost.  Det var billig.  Ordinært tok de €1750 for en slik pakke.  Fortsatt uten parkering og frokost.  Men gratis internettilgang.  De skal de ha.

Dette er området for Calvados, Brie og hester.  I går kveld kom det en gruppe i full fart nedover stranden.  Det var litt fint å se på, og Christian gikk nesten fra konseptene av glede.  Men det blir ingen ridetur på han denne gangen.

Torsdag morgen satte vi oss i bilen igjen for å dra på utflukt.  Vi startet turen med et raskt stopp på det lokale OBS og handlet inn til frokost og lunch.  Etter å ha kommet ut på motorveien stoppet vi på første og beste rasteplass og dekket til frokost.  Man har da med duk, tallerken, glass og bestikk.  Vi har gjort noen stopp nå på rasteplasser i Frankrike og de er gjennomgående av veldig god kvalitet.  Det er klart at de betjente er bedre enn de ubetjente, men dog allikevel.

Målet for dagens utflukt var La Mont St.Michael som ligger ca 2 timers kjøring sør for Deauville.  Det er en rund klippeøy på ca 1 km i diameter.  Hele øya er en middelalder festing, kirke og et kloster.  Festningen er lagt ned, men klosteret er i live.  Øya ligger ute i en bukt hvor som er nesten helt tørr ved lavvann.  På en av parkeringsplassene stod det skilt om at i dag ville denne plassen bli oversvømt av høyvannet kl 18:00, slik at alle biler måtte fjernes før det.

St.Michel er et viktig reisemål for franskmenn og siden det er siste uke i skoleåret, var det mange skoleklasser på tur der.  Men heldigvis er det ikke høysesong, slik at det var enkelt å finne parkeringsplass og det var bare mange mennesker i den trange hovedgaten.  I høysesongen er det vist veldig mange flere mennesker i den trange hovedgaten. 

Det er rart med det, men jeg fikk være med på et bilde jeg også.  I bakgrunnen kan dere se den nesten tørre elvemunningen, og mange gikk tur utover. I det fjerne kan man skimte en liten øy, og for mange var den turens mål.  Man gikk på egen risiko fordi det er kvikkleire flere steder, og har man ikke kommet seg på land før høyvannet begynner på komme innover, så blir man veldig våt, eller man må være der ute til det blir lavvann igjen.  Vannet stiger 2-3 meter over sandbunnen på det høyeste.

For å komme til toppen av øya må man inn i selve festningen/klosteret og det koster €9 pr voksen.  Av og til lurer man på om det er verd det, men i dette tilfelle vil jeg si: BETAL og gå inn og opp.  Det er verd det og man får se veldig mye som ikke er tilgjengelig for de "gjerrige". 
Det er et fantastisk anlegg og her og der finner man små perler.  Her er brønnen i munkenes kjøkken-/urtehage. 

Tilbake i Deauville var det tid for middag, og vi endte opp på en italiensk restaurant med italiensk øl.  Spisestedene er nesten helt tomme til kl 19:10.  Klokken 19:00 stenger butikkene og vips så er det fullt.

Etter middag gikk vi tur og kom til nabobyen Trauville.  Det er den fattige fetteren til Deauville, men den er langt mer folkelig.  Her er det ikke mange designe butikker og fansy restauranter.  Men hyggelig det var det og mye liv. 
Det er bare en elv og en småbåthavn som skiller de 2 byene så sliten blir man ikke av turen, og orker man ikke å gå helt opp til broen, går det på dagtid en liten ferge over sundet. Jernbanestasjoen ligger akkurat på grensen og har navnet til begge byene.

I morgen er det hvile dag.  Blir det fint vær, blir det strand dag.

Så er vi igang igjen.

Så er vi igang igjen. Ut på tur, aldri sur.

Sist søndag leverte vi Pusjkin på Bodlis kattehotel og fløy med Norwegian til Dusseldorf. Det først vi gjorde da vi kom fram var å hente leiebilen.  Denne gangen fikk vi en VW Golf stasjonsvogn.   Helt greit.  Ingen grunn til å kaste seg i Nilen av hverken fortvilelse eller glede.

Første natten tilbraget vi på Type Airporthotel. Det er i Dusseldorf som på Gardermoen, airporthotel og airporthotel fru Blom. Flyplassene blir veldig store når hotellene markesfører seg. Men vi fant fram med en kombinasjon av flaks og skjult stedsans. Etter å ha sjekket inn, satte vi oss i bilen og kjøre inn til sentrum av Dusseldorf. En utrolig koselig by. Hvem hadde trodd det? 

Dagen etter satte vi kursen for Belgia.  Vi hadde en sånn nogen lunde plan men veien ble litt til mens vi kjørte.  Fra Dusseldorf til Antwerpen og videre ut til kysten er det flatt og egentlig ganske kjedelig.  De gangene det var en bakke, så var den kunstig fordi veien skulle i en bro over en kanal.  Med 34c utenfor var det deilig med A/C i bilen.

Til slutt endte vi opp i Knokke som ligger helt nord på kysten av Belgia.  Her arrangerer det hvert år en sangfestival og en eller annen gang på 70 tallet var det en norsk pop-synge-dame som vant konkuransen, men vi kommer ikke på hvem det var.  Ellen Nikolaisen, Kari Gjerdrum eller noe slikt. 

Det var ikke lett å finne et sted å sove, men vi fikk til slutt rom på Hotel Britannia.  Fin gammel årgang.  Det var et lite stygge å gå til stranden, men mosjon har man vist ikke vondt av.

Dagen etter var det overskyet så vi gikk til stasjonen og tok toget til Brygge, som er Byen med stor B i området.  Mens vi satt på toget forsvant skyene og solen slo til.  Det ble ca 30c og vind stille. 

Brygge er en fantastisk vakker gammel Hansa by, som er utrolig godt tatt vare på.  Samtidig er det en levende by.  Vi hadde bare en dag der, mens en gammel dame vi snakket med sa at det var alt for lite.  Man burde ha minst 3 dager i Brugge.  I ettertid har vi ikke problmer med å være enig med henne i det. 

Byen har en vollgrav rundt hele gamlebyen, og i tillegg er det mange kanaler som går på kryss og tvers igjennom den.

Til slutt ble det behov for en pause, og vi fant fram til Tante Marie som lå på et lite skyggefullt torg.  Vi kanstet oss ut en en typisk Belgisk lunch, bestående av blåskjell og frites.  Det høres usedvanlig merkelig ut, men det var faktisk veldig godt.  Lang bedre enn delfiakake med majones, for eksempel.  Det er 4 ting de er veldig stolte av i Belgia: Kniplinger, frites, Tin Tin og sjokolade.  Sammen med kongehuset, tror jeg det er de eneste tingene som Flanderne (nord) og Valonerne (sør) er enige om.  Landet har jo vært uten regjering i over et år fordi de ikke blir enige og det ikke er love med mindretalls regjeringer i landet.

Brugge ligger et stykke fra havet, men i gamle dager var det en viktig sjøfartsby som var en del av Hansaforbundet.  På bildet ser vi Hansabryggen i Brugge. 

Brugge er også i dag en viktig havn selv om havnen ligger lengre ute.  Det er faktisk en av de viktigste havnene for import og eksport av biler i Europa.  Gent ligger ikke så langt unna, og der har både Ford, Opel og Volvo fabrikker som bygger biler.

I Brugge er det mange museum, hvor man kan beundre Flamsk malerkunst, sjokolade eller man kan droppe innom frite museumet.  Vi gikk ikke inn, men det var jo et artig alternativ.

Om ettermiddagen dro vi tilbake til Knokke.

Etter en god natts søvn satte vi oss i bilen og kjøret sørover langs kysten og inn i Frankrike.  Igjennom Beliga holdt vi oss til "lokal" veien langs kysten og svingte innom den ene koselige byen etter den andre.  Flanderen var et fint sted å være turist og det er artig å være et sted hvor butikkbetjeningen nesten uanstrengt veksler mellom flamsk/nederlandsk, fransk, engelsk og tysk.  Vi var inne i en butikk hvor ekspeditøren håndterte 3 kunder på 3 språk samtidig.  Vi kommer gjerne tilbake dit.

I skrivende stund har vi "landet" i Deauville, som ligger midt i Calvados land, rett sør for Le Havre.  Det har vært en lang kjøretur, men temperaturen har sunket til 20c så det har vært godt kjørevær.  I neste reisebrev kommer det inntrykk fra Normandie. 



San Diego og USA good bye.

Siste stopp i USA er San Diego.  Det tok 7 timer å kjøre ned fra Las Vegas.  Det inkluderte 2 korte og et 30 minutter langt stopp.  Noe av grunnen til at jeg brukte noe over 1 time mer enn planlagt var at jeg havnet i rush trafikken igjennom San Bernardino. 

I San Diego hadde jeg bestilt rom på Manor Suites Hotel.  Jeg hadde fått tips om dette hotellet fra min gode venn Rene i Zurich, og det viste seg å være et godt tips.  Plasseringen var helt perfekt.  Veldig enkelt å finne fram til, plassert ved siden av Balboa parken, en kort spasertur til Hillcrest med mange spisesteder hvis man ikke vil spise på hotellet og fin plassering i forhold til offentlig kommunikasjon.  I tillegg plaget det ikke meg at jeg fra takterrassen kunne se flyene lande på flyplassen i San Diego.

Hotellet har ikke vanlige rom men små leiligheter.  Jeg hadde den lille typen med kombinert stue/soverom, kjøkken, spisekrok, bad og walk in garderobe.  Frokost og lunch serveres i restauranten på taket, mens middag serveres i kjellerrestauranten.

Balboa parken er ikke bare en stor grønn park, men i et hjørne finnes San Diego Zoo, som regnes som et av de beste i verden, og en annen del finnes det 15 museer som spenner fra kunst i alle former til et som er USAs største modelljernbanemuseum og et annet som er en filial av det nasjonale luft og romfarts museet i Washington.  Så der gikk den første dagen. 

Byen er hovedsetet for Stillehavsdelen av den Amerikanske marinen og det setter litt av preget på den.  I havnen er et av de store hangarskipene gjort om til et museum, og fra fly dekket han man fin utsikt til både den sivile flyplassen på fastlandet og marinen sin hoved flybase på øya rett utenfor.  Jeg trodde jeg kanskje skulle bruke 2 timer på båten, men det var så mye å se på og audioguiden var så bra at jeg brukte langt mere tid.  Da var det bare å bruke resten av dagen på å se seg litt rundt i sentrum og det renoverte gass lampe området.  I tillegg rakk jeg å vaske klær.  Kanskje ikke det morsomste å gjøre på tur, men nødvendig.  I tillegg veier rene klær mindre enn skitne klær, og her skal det veies inn bagasje og overvekt har jeg ikke tenkt å betale.

Dagen i dag har jeg pakket, og så kjørt tilbake til Los Angeles.  Her overnatter jeg på et motell like ved flyplassen og der hvor jeg skal levere bilen.  I morgen, tirsdag, setter jeg meg på flyet til London for så å reise videre til Barcelona på onsdag.  Da begynner på en måte en annen reise.  Onsdag møter jeg Børge (broderen) og Marit, og på torsdag kommer Christian.  Jeg må si at jeg gleder meg veldig til å møte dem igjen.

Det er også tid for å tenke igjennom disse 8+ ukene jeg har vært på reise.  Dersom jeg fikk tilbudet om å gjøre det om igjen og på helt samme måte, så ville jeg ikke nøle med å si ja forutsatt at jeg fikk med meg Christian.  Så jeg må vel kunne si at jeg er svært godt fornøyd med turen.  Men dersom jeg skulle gjøre en ny tur og kunne planlegge fritt så vil jeg gjøre noen endringer.

Er det noen steder jeg ikke må reise tilbake til?  Phuket er ikke et sted jeg må tilbake til, og skal jeg det vil jeg reise sammen med noen.  Sydney fikk jeg god tid til å utforske, så jeg må ikke tilbake dit, men jeg gråter ikke om jeg kommer dit igjen.  Los Angeles har jeg vel fått sett det meste av.  Det er mange som drar på turer for å se hvor kjendisene bor, men man skal være svært glad i å se velfriserte plener, hekker, murer og flotte jernporter for å ha stor glede av de turene.  I tillegg får man se en del tak.  Kjendisene gjør ganske mye for å slippe unna turistenes nysgjerrighet.

Den kanskje største overraskelsen var Hong Kong.  Jeg skulle gjerne hatt litt mere tid der, men med et litt større hotellrom.  I tillegg skulle jeg gjerne hatt mere tid i Queensland, men da kanskje litt senere på året slik at regntiden var over.  Da hadde det kanskje vært artig å leie bil og kjørt fra Sydney og opp til Cairns, men da bør man ha mer en 2 uker på veien.  Jeg snakket med et ektepar på toget fra Cairns til Brisbane som hadde gjort det på 14. dager.  De følte at de hele tiden hastet videre for å rekke fram i tide, så de anbefalte 3 uker for å ha tid til å stoppe og nyte de stedene de stoppet. 

I tillegg var Las Vegas en overraskelse og det var mye i San Diego som jeg ikke fikk sett.

Leiebil i USA er veldig enkelt, bare man venner seg til kjørestilen her og beregner god tid.  Treffer man rush trafikken tar alt veldig mye mer tid.  Kjørestilen er litt annerledes enn i Europa.  På motorveien kjører man forbi på alle sider og blinklys brukes ikke av alle, og mange av de som bruker dem sparer lyspærene til en annen gang.  Det viktigste er at skiltingen er helt annerledes enn i Europa.  Her må du vite veinummeret/navnet du skal inn på, himmelretningen og nummeret på avkjøringene du vil bruke.  Sjelden finner du skilt til et sted.  I dag kjørte jeg nordover fra San Diego til Los Angeles på vei 405.  Der var det stadige skilt som sa 405 North San Diego FW.  Da kunne man tro at man kjøret mot San Diego, men veien heter San Diego Freeway.  Dersom jeg ville til San Diego måtte jeg bruke 405 South San Diego FW.  Forvirrende men enkelt når du aksepterer det.

 Selv bruker jeg følgende framgangsmåte.  Før turen starter studerer jeg kartet og skriver ned nummeret og/eller navnet på de veiene jeg skal kjøre, og nummeret på avkjøringene hvor jeg skal bytte motorvei eller kjøre av fra motorveien.  Og så kjører jeg etter lappen.

Onsdag er jeg tilbake i Europa og et nytt kapittel begynner.