Takk for nå, Frankrike.

Søndagen kom, og vi valgte å ro det helt ned. I og med vår dårlige er faring med sandblåsing på fredag, fant vi ut at vi skulle tilbringe det meste av dagen i hotellets hage. Men fordi solen ikke er den beste der om formiddagen, fant vi ut at vi skulle gå tur til Trouville, den fattige fetteren mot nord. En kort tur ble en litt lengre tur enn planlagt da det var marked i byen. Markedet var en kombinasjon av bondens, slakterens, fiskermannens, møbelsnekkerens og diverse andres marked. Tror det kunne være mulig å fylle en hel leilighet med ting og tang fra dette markedet.

Vår handel ble en kurv jordbær, som vi to med på stranden og satt på en benk og spiste. Der fikk jeg leste ferdig boken min også. Når lunchlysten meldte seg gikk vi tilbake til hotellet og da var solen kommet til hagen og dermed var ettermiddagen reddet. Bok nummer 2. ble påbegynt.

Det frister å komme tilbake til Normandie, men det er ikke dit man drar fordi man skal ha en billig ferie.  For de som liker historie fra vikingtiden til vår egen tid, så er dette helt klart et sted å reise til.

Mandag satte vi kursen for Troyes som ligger ca. halvveis mellom Deauville og Zurich. På veien dit måtte vi passere Paris og vi gruet oss litt for det. Vi kom inn mot Paris på sydsiden og skulle passere rett ved Orly flyplassen og Versailles. Da vi skulle fra en ringvei til den neste ble vi ledet ned i den merkeligste tunellen vi noen gang har vært i. Maks høyde for biler var 2m og den var ca. 7km lang. Det var som å kjøre i en uendelig lang påkjøringsrampe til et parkeringshus. Det ble litt klaustrofobisk opplevelse, og det var deilig da vi kom ut i dagslyset igjen.

Ellers var det litt artig å se hvordan landskapet endret seg etter Paris. Mens landskapet fra kysten og innover var svakt bølgende og med mange byer og ganske tett mellom avkjøringene, så ble landskapet mer åpent og det ble lengere mellom avkjøringene. 58km med lite annet enn en rasteplass og kornåkrer er ganske kjedelig. Litt prærien lå følelse over det hele.

Da var det deilig å komme til Troyes som vi viste svært lite om. Det viste seg at den ligger helt sør i Champagne området og er svært gammel. Vi fikk rom på et Etap motell som ligger bare 200m fra sentrum. Veldig enkelt men helt greit for en natt på farten.

Troyes har et sentrum som er dominert av gamle bindingsverk hus og flere storslagne kirker. Vi fikk en følelse av å gå på bryggen i Bergen, men her tok det ikke slutt. Det bare fortsatte og fortsatte. Samtidig var det enkelt å merke at dette ikke var den store turistbyen for prisene var langt lavere her enn ute ved kysten i Normandie. Siden vi var i Champagne så måtte vi selvfølgelig avslutte dagen med et glass.  Troyes er definitivt en by vi kunne tenke oss å være litt lengre i neste gang.  Vi fikk bare gått i en liten del av den gamel byen og i tillegg var det veldig hyggelig der.  For de shopping gale så finnes det 2 digre outlet sentre der og Lacoste har hovedkontoret sitt i byen.

Dagen etter satte vi oss igjen i bilen og kjørte det siste stykket på ca. 466km til Zurich. Denne etappen var nesten halve turen på bygdeveier. Det var en litt deilig forandring. Store deler av veien gikk oppe på vannskillet slik at vannet på venstre side rant mot Atlanterhavet, mens på høyre side rant det mot Middelhavet. Etterhvert som vi nærmet oss Basel/Bale så ble landskapet mer og mer kupert og vi kunne se fjell i det fjerne.

I Zurich har vi fått plass på Hotel Roteshaus, som ligger midt i Red Light distriktet, men mer om det neste gang.