Til Blåfjell

Onsdagen startet tidlig.  Kl 07:20 måtte jeg være utenfor et hotell i sentrum, for jeg skulle være med på tur til Blåfjellene, eller Blue Mountains som det heter her nede.  En liten gruppe ble stablet inn i en liten buss og så satte vi av gårde mot fjellene.  Den kombinerte sjåføren og guiden Daniel var svært kunnskapsrik og fortalte oss mangt og meget under veis.  Kjørturen opp tok ca 2 timer, men først måtte vi over ANZAC broen, eller Madonnas BH som den kalles på folkemunnet.  Den gamle og mer kjente broen som forbinder sør og nord, blir kalt for kleshengeren. 

Første stopp ble den lille byen Leura for litt kaffe og kaker.  Så bar det bort til det som heter Scenic World.  Første etappe var ned i dalen med verdens bratteste jernbane.  Det er en såkalt kabeltogbane, som også finnes i Bergen, og da heter den Fløybanen.   Helningen er på 52⁰ og da virker det som om man står på skuldrene til de som sitter på raden foran.  Banen ble bygget for å frakte opp kull som de tok ut av fjellet. Når gruvedriften ble lagt ned var det en luring som fant ut at han kunne tjene penger på dette ved å sende folk opp og ned med banen.  Herfra ser man også den mest kjente formasjonen i Blue Mountains, nemlig de 3 søstrene.  I løpet av turen fikk vi fortalt 3 forskjellige myter, men hovedpoenget er at en sjaman for en stund siden forhekset de 3 søstrene for å beskytte dem, men ikke klarte å føre dem tilbake til livet når faren var over.

Nede på dalbunnen gjorde vi en liten vandring, før en taubane fraktet oss opp til bussen igjen. Vi måtte holde oss på de turveiene som var laget.  Som det stod på skiltene: ”Du må ikke klatre over gjerdet.  Det beskytter naturen mot deg.”  Etterpå kjørte vi videre til et økologisk hotell for å spise lunch.  Økologiske ditt og datt er veldig populært her.  De har også økologisk vann på flaske i butikkene.  Det får meg til å lure på hva det andre vannet er, eller om økologien består i at det ikke er renset, og er det så veldig lurt, eller kanskje det er noe jeg ikke har fått med meg.  Har for øvrig fått med meg at et bærenett av stoff/bomull må brukes 183 ganger før det mer økologisk enn biologisk nedbrytbare plastposer.  Når man da også har funnet ut at et bærenett av stoff i gjennomsnitt brukes ca 125 ganger før de kastes, så kan man jo undres. Da er kanskje kampanjen de kjører i Hong Kong om at folk må bruke bæreposene flere ganger ikke så dum.

Nok om det.  Den økologiske lunchen var meget god og så bar det av sted til neste utsiktspunkt før vi satte kursen mot Sydney igjen.  På veien ned stoppet vi på Featherdale dyrepark.  Den var helt økologisk.  Alle dyrene var ekte.  Finnes det ikke økologiske dyreparker, med bare tulledyr?  Jeg har helt siden barndommen hatt problemer med dyreparker, og det ble ikke kurert av denne heller.  Men de har fått mange priser for sitt pedagogiske opplegg og at man gjør mye for at folk skal bli trygge på dyrene i naturen.  Ved den olympiske parken (OL 2000) gikk vi fra buss til båt. Turen ned Parramatta elven til Sydney sentrum var flått.  Der hvor det tidligere var mye industri, hadde man sanert bygningene og åpnet elvens front for allmennheten så langt det lot seg gjøre.  

Blue Mountain er fantastisk flotte og er absolutt verd et besøk, men skulle jeg gjøre det om igjen ville jeg nok valgt en overnatting oppe i fjellene.  Det var mange av de stedene vi stoppet som jeg gjerne skulle brukt mer tid på, og det var steder vi kjørte forbi, som jeg gjerne skulle ha stoppet. Men har man ikke mulighet får en dagstur holde og det anbefales.  For de som lurer så så jeg ingen blånisser.

Mens gårsdagen startet i grått og endt i blått, så har dagene i dag vært blå så det holder.  Det ble dagstur til Manly.  Båten fra sentrum tar 30 minutter.  Manly ligger flott til på nordsiden av innseglingen til Sydney.  Stranden er den nest mest kjente etter Bondi som ligger sørøst for sentrum.  Mange mener at Manly er den beste, peneste eller koseligste av de to.  Jeg skal ikke mene noe om det, for Bondi står på programmet for helgen. Manly er noe helt annet enn Sydney.  Det er en blanding av en forstad til storbyen og et reisemål for badeturister i seg selv.  Mange pendler mellom bolig på Manly og jobb/skole i Sydney sentrum.  Stedet har absolutt sin sjarm, og hadde målet med oppholdet vært stranden, så kunne jeg godt ha bodd der ut.  Strendene her er forøvrige et lite kapittel for seg.  Strendene som vender ut mot havet, som for eksempel Manly og Bondi er ikke noen gode steder for bading, og de er svært lite barnevennlige.  Grunnen er de sterke understrømmene som går langs land og gjør det farlig å bade de fleste dagene i året.  Det er bare en liten del av strendene hvor det er tillatt å bade.  Resten av stranden er det de med surfebrett som regjerer.  Men det er mye liv der og det er der det skjer.  Strendene på innsiden, det vil si langs elven inn mot Sydney egner seg langt bedre til bading.  Det er kanskje overraskende for mange, men de har svært mange offentlige bassenger her, som er svært godt besøkte selv om sommeren.  Mange av dem er selvfølgelig friluftsbad, men også store innendørs badeland er bygget i sentrum.

Fortsatt ikke rød og hysterisk.  Godt VM til alle.