Helg i Sydney

Lørdagen – Mardi Gras dagen – Parade dagen - Party dagen – Kaos dagen – Orden midt i alt dagen. 

Jeg dro tidlig til byen, for å sjekke forberedelsene til paraden.  I motsetning til de fleste andre byer hvor paradene går på ettermiddagen, går de her på kvelden.  Kl 20:00 skulle de starte fra Hyde Park, der hvor Oxford Street starter.  Den ender opp i Moor parken som er 3 km unna.

Allerede rundt kl 13:00 er de første matbodene opprettet i Hyde Park.  De skal sørge for at de som skal delta ikke starter på tom mage.  Alle sperringene er på plass, men det er fortsatt åpninger slik at man kan passere.  Jeg ruslet oppover Oxford St og møtte de første som hadde satt seg ned for å få en god plass.  En mor og datter hadde tatt med kasser å stå på, puter å sitte på og stor matkurv.  De hadde vært på plass rett før kl 13:00.  Videre oppover gaten var det flere som hadde tatt stilling, og mobile kjøkken hadde funnet plassene sine.  I butikkene som solgte karnevalseffekter og/eller frekke klær var det trangt om plassen

Kl 17:45 ble alle sperringene forseilet og politiet og vakter inntok sine plasser.  Fra da av var det ikke mulig å krysse Oxford og Finder St hvor paraden gikk.  Var man på feil side av veien, så måtte man gå rundt, og ikke bare traseen, men også enten Moor eller Hyde park.  I verste fall kunne turen bli på 4 km.  Etter en snartur ”hjemme” hvor jeg hentet billetter og pakket sekken, så satte jeg kurs for Moor parken hvor jeg hadde tirbuneplass.  Jeg rakk akkurat opp før de sperret overgangen kl 18:00.  Akkurat i det feiringen startet kom den første regnskuren, men jeg hadde en misstanke, så regnponsjoen fra Clas Ohlsson ble funnet fram og den holdt meg tør.  Anbefales til alle som skal på reise.  Under den var det plass til meg, sekken og stolen jeg satt på.

Feiringen tar for øvrig til ved at Dykes on Bikes (kvinnelig motorsykkelgruppe) og Boys on Bikes kjører ruten i feil retning, for å ”hente” paraden.  Det var minst 100 tunge motorsykler som dundret som et tog ned mot Hyde Park.  Faktisk litt flott å se på.

I løpet av paraden kom det 4 korte regnskurer, men det la ikke noen særlig dempning på stemningen.  Motto for årets parade var ”Say something”.   Alle sa noe, og de fleste sa noe om en ny ekteskapslov i Australia.  I Australia har man ikke en gang en partnerskapslov som vi fikk i 1993.  Det fantastiske var at dette ikke var en ren skeiv parade, men en parade hvor også mange organisasjoner og etater stilte opp for å vise sin solidaritet. Politiet, brannvesenet, alle forsvarsgrenene, jernbaneselskapet og mange politiske partier stilte opp.  De kom ikke bare dassende oppover gaten med en plakat eller to, men hadde laget kreative danser og eller opptrinn som de viste fram.  Jeg tror jeg kommer sent til å glemme 40 dansende brannmenn i full røykdykkerutrustning.  Og alle Sa noe viktig.

Så glad og fornøyd satte jeg kursen for den store Mardi Gras festen, som ble holdt på et utstillingsområde like ved.  Det var ca 18.000 som kom og man hadde 4 store haller å velge mellom.  I 3 av hallene var det forskjellige DJ’s som holdt 2 timers seanser.  I den siste hallen var det retro disko fra 70 til 90 tallet.  I tillegg til en fantastisk DJ som skiftet fra den ene grusomme retrodressen til den andre i løpet av showet, dukket det opp gamle Australske stjerner som sang 1-2 av sine gamle slagere, ispedd noen fantasiske drag show.

Kl 03:30 satte jeg kursen hjem. Man kjenner at en ikke er 17 år lenger.  Jeg hadde vært på farten og på beina mesteparten av de 11 timene som hadde gått siden jeg gikk ”hjemmefra”, til jeg var i seng igjen.

Søndagen begynte sent, og jeg hadde et mål for dagen og det var ny tannbørste.  Død elektrisk tannbørste er ikke det jeg trives best med, for å si det slik.  Nå er ikke det noe problem, for butikkene i sentrum er oppe fra 12 til 17.  Etterpå tok jeg en liten båttur med en av fergene i solen, før jeg fant ut at jeg ikke hadde kjørt med monorail toget. 

Det går et monorail tog i sentrum som binder sammen Daling Harbour med sentrum.  Det er artig å se på, men jeg fant ut at det ikke er veldig morrsomt å reise med.  Det ene er at mange av togene er så dekorert med reklame at det ikke er lett å se ut.  Det andre er at disse er bygget i den tiden da man trodde at plast var verdens redning.  Man kan si mye om plastvinduer, men etter 20-25 år begynner de å bli matte.  For det tredje er det trangt og stort sett proppfullt av amerikanere som få et lite Disneyland kick samt japaner og kinesere som synes dette er kjempe festlig. For å si det på en annen måte: Japaner og kinesere på speed er fryktlig langt unna meditasjon og Kon Fu. Alder ingen hindring.  Det fjerde er at monorail og trikkens ene linje, ikke er en del av byens offisielle trafikk.  Derfor gjelder ikke de vanlige kortene på disse to linjene.  Prisen er også ca 50 % høyere for en enkeltbillett enn ellers i byen.

Det ble en tidlig kveld på søndag.

Mandag.  Tidlig opp.  Her skal det pakkes og de som kjenner meg godt vet at jeg har pakkevegring.  Det er desidert det verste med å reise, men 10:30 var jeg reiseklar og satte kursen for flyplassen.  Det er enkelt å ta toget mellom sentrum og flyplassen, men man skal bare være forberedt på følgende.  Flyplassen er to stasjoner for lokaltogene.  Man må betale ca A$ 12 ekstra for å bruke de to stasjonene på flyplassen.  Det er en for innenlands - og en for internasjonale flyvinger.  Det er 2 etasjes tog som ikke er tilpasset folk med bagasje, så det kan være litt av en prøvelse i rushtiden.  Skal du fra flyplassen og inn til byen om morgenen mellom 07:00 og 09:00, eller fra byen mellom 15:00 og 18:00 er det viktig å ha nervene i vater før man starter ferden.

Framme på innenriksterminalen sjekket jeg inn og satte meg ned for å vente på flyet til Cairns.  Det er ca 1250 km i luftlinje fra Sydney til Cairns.  Flyet bruker snaue 3 timer mellom de to byene, mens ekspressbussen bruker 3 døgn. Mens Sydney har middelhavsklima så har Cairns subtropisk klima.  30+c og en luftfuktighet på godt over 80 kjentes ganske bra.  På flyplassen ble jeg hentet av Andrew som kjørte meg der hvor jeg skal bo i en uke.  Det er en liten resort som ligger 100 m fra havet og har tropeskog rett bak seg.  Det er veldig mange lyder ute i skogen.  Akkurat nå regner det en kraftig skur, og det skal regne i hele natt.  Dette er ikke den beste tiden av året å besøke dette området på, men jeg har ikke anledning til å vente til slutten av mai.  Jeg får ta været som det er og jeg har jo min glimrende regnponsjo fra C O. Det er jo greit å vite at det regner mer eller mindre hele tiden i tropene.  Hvis ikke hadde det vært ørken.  Så enkelt er det.

Bare en liten ting i f m med mattorgene som jeg beskrev i forrige innlegg.  De er primært for lunch servering.  Veldig mange ansatte i bedriftene rundt omkring går dit og enten spiser eller handler lunch.  Allerede kl 15:30 begynner de å trappe ned på aktiviteten.  Fra kl 17:00 kan man få billig take-away pakker med mat, men utvalget er ikke noe du kan styret.  You get what you get.