Kawarra Beach

Så har jeg vært 5 dager i Queensland, som er delstaten helt nordøst i Australia.  De 2 første dagene skjedde det lite å rapportere noe om, og etter det har det gått i ett.

Kewarra Beach ligger ca 20 km nord for Cairns som er den siste ”store” byen.  Mer kjente Brisbane er delstatshovedstaden, og ligger nesten helt i sør.  Vi snakker om store avstander, for toget bruker 31 timer mellom Cairns og Brisbane.



Utsikt fra senge, mot hagen og
tropeskogen bak eiendommen.



Jeg bor på en liten resort som drives av Bob og Andrew.  Det er bare 3 rom / 6 senger her.  Stedet ligger 100 m fra stranden og har en liten tropeskog rett bak seg.  I tillegg til dette stedet, driver Bob med ekspedisjoner.  Han er tidligere jobbet som viltvokter på nasjonalt nivå over hele Australia. Det går enten i 1 dagsturer inn i tropeskogen eller campingturer med 2 overnattinger litt lenger inne i landet hvor tropeskogen og ørkenen møtes.  Turene er ikke de billigste men så er alt inkludert.  Man trenger bare å ta med seg solkrem, badebukse, håndkle og kamera.  I tillegg er begge to svært hjelpsomme og hyggelige.

På stranden må man bade
innenfor nettingen.  Utenfor
lurer hai, krokodiller og dødlige
maneter.

Da jeg ankom på mandag var motorveien nord for Cairns sperret på grunn av elver som hadde gått over sine bredder.  Det medførte at vi måtte kjøre opp i fjellene og ta en omvei rundt flommen.  Turen fra flyplassen tok dermed 1 time mot normalt 15-20 minutter.  Men jeg fikk sett en kjempeflokk med kenguruer som beitet på en eng langs veien.



Det blå er ikke blått glass, men
sideveggen til det private
bassenget som "rommet" på
hotellet er utstyrt med.



Tirsdag morgen opprant med svært mørk himmel, men det regnet ikke.  Jeg fikk haik med Andrew ned til det lokale storsenteret halvveis til Cairns.  Jeg trodde det var sånt handleområde likt Alna, men der tok jeg feil.  Hovedbygget, med de fleste butikkene, var godt over 1 km langt, og i tillegg var det butikker rundt parkeringsplassen, slik at alle behov var dekket.  Jeg stod etter en stund i valget mellom å dra tilbake til Kewarra B eller inn til Cairns.  Værgudene avgjorde, for syndfloden satte inn igjen.  Jeg ville ikke risikere å bli sittende værfast i Cairns om ettermiddagen/kvelden.   Et tettsted rett sør for Carins fikk det døgnet litt over 700mm nedbør. 



Onsdag en kom og man kunne virkelig ane at skydekket var blitt tynnet ut ganske mye, så Bob kjørte meg til en flott strand rett nord for Palm Cove.  Palm Cove er en turist sted ***** status.  På de bedre stedene koster et rom godt over A$1000 pr natt.

 

 

Lunch i Palm Cove



Solen brøt igjennom og det ble en virkelig fin dag, men etter hvert oppdaget jeg at hadde glemt capsen min og en ekstra badebukse ble brukt som hodeplagg.  Dere kan tro jeg følte meg veldig fancy når jeg vandret inn til Palm Cove for å ta bussen tilbake hit.

Her oppe står solen kl 12:00 i syd om sommeren og i nord om vinteren.  Det betyr at to ganger i året så står solen rett over.  Den ene gangen er på disse tider.

På ettermiddagen begynte det å regne igjen, men da var det mer norske tilstander over det.

Torsdag ble jeg med Bob på dagstur inn i tropeskogen.  Vi kjørte først ned til Cairns og hentet 4 italienere før vi satte kursen mot skogen.  Første stopp ble den største av fossene til Barron elven, som er den største eleven her.  På slutten av tørketiden kan det bare være en tynn stråle med vann, men etter syklonen som kom inn for 3 uker siden, og alt regnet etterpå var vannføringen helt enorm.  Bråket fra fossen var også enorm. 

Etterpå dro vi videre innover landet og kjørte igjennom plantasjer med lime, mango, papaya og avokado.  Et fantastisk fruktbart område som ligger som en stor slette mellom 1. og 2. fjellkjede.  I neste dal, som vi skulle besøke, serverte Bob te/kaffe og hjemme bakte kaker.  Før vi fortsatte oppover og innover i dalen.  Fantastisk å se hvordan tropeskogen forandret seg etter hvert som vi kom høyre og høyre.  På toppen gikk vi ut av bilen og fortsatte nedover veien på den andre siden til fots.  Igjen forandret skogen seg til å bli nesten jungelaktig.  Da vi kom fram til bestemmelsesstedet var vi på det punktet i Australia hvor det faller mest regn.  I et normalår faller det 7000mm regn der.  Helt riktig – 7m med regn.

Så bare det tilbake igjen og vi kjørte innom en liten by på sletten, for vi måtte ha vin til lunch.  For første gang har jeg vært på en ”driv in” øl, vin og spritutsalg.  Tror vel det tar litt tid før vi får det i Norge. Etter at vinen var handlet inn av 4 italienere som holdt på å drive ekspeditøren til galskap, satte vi kursen tilbake til fjellene og en ny dal.  Plutselig kjørte vi rett mot en flokk kenguruer, som hoppet og spratt til alle kanter på en gang.  Det er ikke rart at mange av dem blir påkjørt i trafikken, for de hopper ikke ut av veien på den ene siden, men de vil gjerne sjekke begge sidene først for å finne ut hvilken side som det er best å flykte til.  Etterpå skal valgte kontrollsjekkes. Derfor må man kjøre svært forsiktig når man kommer mot en flokk.  Kenguruer er for øvrig nattdyr, og de ligger normalt og sover om dagen.

Vel framme ble det rigget til grilling og lunch.  Etterpå gikk vi oppover dalen til toppen av en foss.  Normalt er det noen fine badekulper der, men regnet hadde gjort at vannføringen ble anslått til ca 5 ganger over normalen.  Det ble derfor ansett som farlig å bade der.  På veien ned fant vi et område som så bra ut og som Bob sjekket for oss.  Da han sa det var greit hoppet vi uti alle sammen.  Vanntemperaturen var vel ca 20c så jeg syntes det var greit.  Italienerne syntes det var veldig friskt, men artig lell.



Drive inn spritbutikk



Tilbake på Kevarra etter 10 timer i bil og tropeskog, begynte det å regne igjen, men det varte bare i 1,5 time og så sluttet det.  Nå sitter jeg på terrassen og ser inn i en svart skog med veldig mye lyd.  Men så lenge hundene forholder seg rolig, så regner jeg med at det er helt trygt.  Den ene er forresten ikke helt til å stole på for den er snart 19 år, reumatisk og døv.

Fredag var det ny utflukt.  Det startet med at Andrew kjørte meg til skyrail stasjonen ca 15 minutter nedover mot Cairns.  Derfra går det en taubane / skyrail opp til Kuranda.  Turen tar ca 25 minutter om man tar den uten å gå av på de to stasjonene under veis.  På den første må man i alle tilfelle bytte til ny bane.  Første stasjon kommer etter ca 10 minutter og ligger på toppen av fjellet.  Der gikk jeg av og tok en liten rundtur som man kunne gjøre.  Jeg ble med en viltvokter som guidet en gruppe rundt.

Jeg har blant annet lært at det finnes 13 typer regnskog, og at man på denne turen får med seg 5 av dem.  I den tetteste delen av skogen som de kaller Lush, slipper bare 1 % av dagslyset ned til skogbunnen.  Det er her man finner de høyeste trærne, og de beste klatreplantene.



Python slange som lå 3 m fra stien.
I flg Bob er de helt harmløse.

Neste stasjon lå ved Barron Falls, men denne gangen befant vi oss på andre siden av elven.  På veien dit går taubanen i tretopphøyde mye av strekningen, slik at man får sett utrolig mye.  I tillegg er det små åpninger i gondolen, slik at vi også får med oss en del av de lydene som er der nede. Det siste stykket brakte oss over til den lille byen Kuranda. 

Kuranda er en diger turistfelle.  Den lever av turister.  Jeg hadde ca 3 timer til rådighet og det holder i lange baner.  Men en del fine ting har den.  Australian Butterfly Sanctuary var fantastisk flott.  Da kom man inn i et digert glasshus hvor det fløy sommerfugler i de mest fantasiske farter på kryss og tvers. I tillegg var den mange interessante opplysnings skilt der.  Nytt av året var at man også hadde åpnet tilgang til laboratoriet hvor man jobbet avl og forsket på måter å beskytte de naturlige områdene de fantes i.

I tillegg finnes det en fugle-, en koala - og reptilpark.  Den siste skal være veldig bra, men det kan jeg godt stå over.



Hentet fra hjemmesiden.
http://www.ksr.com.au/

 Etterpå tok jeg et historisk tog ned til Cairns.  En flott togtur på 2 timer, som kan minne mye om Flomsbanene, men i tropisk utgave.  I Cairns gikk jeg innom stasjonen for å høre om det var noe problem med togene sørover, for jeg skal ta toget på tirsdag.  De kunne fortelle at alle tog hadde vært innstilt mellom Cairns og Townsville de siste ukene på grunn av alle oversvømmelsene.  På mandag blir det avgjort om neste ukes tog også innstilles.  Jeg krysser fingrene.

Jeg fant ut at jeg skulle spise middag før jeg reiste opp til Kewarra igjen og gikk på en kina restaurant.  Fikk lyst på et sted med duk og servering.  Jeg bestilte en liten rett med søtsur saus og en liten porsjon stekt ris.  Da jeg fikk maten, lurte jeg litt på om jeg hadde fått feil, men det var riktig og rikelig.  Nok til en middels stor norsk konfirmasjon.

I dag har jeg vært på barriere revet og snorklet.  Ble hentet kl 07:20 og kjørt til Port Douglas som ligger nesten 1 time mot nord.  Så var det 1,5 timer ut til revet.  Der gjorde båten stopp 3 steder, hvor vi kunne svømme.  De som hadde sertifikat kunne få leie utstyr til dykking, mens vi andre fikk våtdrakter og utstyr for snorkling.  Jeg synes det var veldig flott, men de lokale var missfornøyde med vannet.  I disse tsunami tider er revet fint, fordi det bryter ned eventuelle bølger, slik at de ikke når land.  Men det motsatt skjer også når det regner voldsomt og elvene skylder med seg trær, jord og vulkansk stein (som synker veldig veldig veldig veldig sent).  Det blir liggende ute på revet til det faller til bunnen.  Derfor var det et av stedene mye flis og aske i vannet.  Men flott var det.

Man må jo prøve noe matretter når man er på tur, og jeg har prøvet mye.  En ting jeg ikke skal prøve igjen er Sjokkopeanøttsmør drømmekaken.  Den får norsk Delfiakake til å bli rene helsekostens super kake, med fullkort og kostfiber i utrolige mengder.  Ellers har jeg smakt nyristede nøtter med kanel og tilsvarende med canadisk lønnesirup.  De med kanel var best, men er heldigvis vanskelig å få tak i.  De andre er også gode og lette å få tak i, dessverre.

Jeg forstår at mange har vært bekymret for meg etter jordskjelvene i Japan og de etterfølgende tsunami ene.  Når det kommer fra Japan ligger faktisk de nordøstre delene av Australia beskyttet.  Først av Guinea som ligger som er en stor barriere mot nord, og etterpå av revet som bryter bølgene ned.  Revet er grunnen til at man ikke finner surfere i dette området.  Det blir ikke store nok bølger.  De er utenfor revet, men det hjelper jo lite.  Jeg så på grafikken til NRK og Aftenposten og da ser det nesten ut som om bølgene kan komme gjennom Guinea, men det går nok ikke, for om jeg ikke husker helt feil så er det en ganske høy øy hvor fjellene er høyre enn de vi har i Norge.  Øya er riktig nok delt i to slik at den vestre delen tilhører Indonesia, mens den østre delen er selvstendig og heter Papa New Guinea, men det gjør den jo ikke lavere.