Snart Mardi Gras

Solen skinner igjen over Sydney og jeg dro på stranden torsdagen.  



Det finnes små og bade-

vennlige strender også.



 Å ta buss i denne byen er en form for risikosport.  Dersom man ikke bruker nettet og finner fram all informasjonen på forhånd, så er det nesten helt umulig å finne fram til rett buss og hvor den går fra.  Og har man funnet rett holdeplass så er det ikke like enkelt å finne ut når neste buss går.  Jeg har snakket med fastboende som ikke tar buss fordi de ikke skjønner hvilken buss de skal ta og når den går.  I begynnelsen av uken lært jeg en hvor nattbussene går fra og hvilken han kan ta. 





Det kan bli litt mye rosa
i enkelte butikker.

 

En ting er å finne rett buss og når den skal gå, en annen ting er om den kommer og når kommer man fram. Trafikken i denne byen er alt for stor.  Her varer morgen rushet til ca 11, og 14:30 starter køene på nytt og de varer til ca 18-19.  Utenom rushtidene er det bare mange biler på lite vei. Det betyr at en tur som skal ta 25 minutter kan ta mye mer tid enn det.  Heldigvis er sentrum forholdsvis lite og kompakt slik at der kan man i løpet av 20-30 minutter gå til alt som er viktig. Utfordringen er at det er mye som distraherer på veien, slik at turen kan ta en del mer tid enn som så.



Noen som husker"Høy på pæra"?
Nå vet vi hva Sheridan gjorde når
han ble voksen.  Sengetøy.

 Fredagen var planlagt i minste detalj.  Først en liten gallerirunde, så hente billetter til lørdagen, så Bondi Junction, så Bondi Beach og så hjem.  De to første gikk veldig bra, og det gikk helt fint å komme til Bondi Junction.  Det går ikke tog til Bondi Beach så det vanlige er at man tar toget til Bondi Junction også bytter til buss der.  Jeg hadde hørt at der er det et stort kjøpesenter og at de hadde et bra mattorg, så jeg tenkte at jeg skulle spise litt lunch før jeg dro videre.    Mattorg er en veldig bra oppfinnelse etter min mening.  Man samler mange spisesteder rundt et stort torg med bord og stoler.  Alle spisestedene får tilnærmet lik eksponeringsflate.  Er man mange kan den enkelte gå til sin favoritt/dagens ønske og kjøpe mat, mens alle kan sitte sammen å spise. Det var vel dette man forsøkte i kjelleren på Paleet for noen år siden.  Her finnes det store eller små mattorg i alle sentre med respekt for seg selv. 


Bondi Beach sett fra sør mot nord.

Kjøpesenteret på Bondi J var større enn stort.  Det var enormt, og det var to mattorg.  Det på den ene var det 17 restauranter med alt fra McDonnald til japanske, kinesiske, thailandske, indiske og tyrkiske hurtigmat steder.  Det andre har 12 kvalitetsrestauranter.  Jeg var blitt anbefalt det siste så jeg satte kursen for det, men jeg gikk meg vill.  Jeg var 100 % sikker på at jeg var i rett bygg og i rett etasje.  Jeg var i feil bygg, i feil etasje og på feil kjøpesenter.  De hadde nemlig bygget seg sammen med naboen uten at overgangen var merkbart synlig.  Til slutt fant jeg fram og valgte tyrkisk kjøkken for lunchen.


På Bondi beach var det fint strandvær.  Stranden er stor og den mest populære her nede.  Dette er stedet for å bli sett eller å se.  Utfordringen er at den ikke er noe bra sted å bade.  Derfor er det i hver ende bygget store saltvannbassenger på klippene.  Den dagen jeg var der var det tillatt å bade på den nordre delen av stranden.  Som ellers så er det 2 farer som lurer.  Sterke understrømmer som drar selv den best svømmeren langt til havs, og flygende surfbrett. Surfere kan deles i 4 hovedkategorier: 1 – De som kan surfe, 2 – De som ikke kan surfe, 3 – De som fortsatt lærer å surfe, 4- De som tror de kan surfe.  Den siste gruppen er den største og farligste, for de kommer gjerne fykende i alle retninger på en gang.  Et surfbrett i hode + sterke understrømmer sikrer badevaktene nok å fylle dagene med.  Det er mange som overvurderer sine svømmeferdigheter.



Bassentet på sør Bondi Beach

 Det var også dagen for årets Bondi Beach Drag Queen and King Race.  Her skulle dronningene, og en konge igjennom forskjellige øvelser som volleyball, parløp, bygging av sandskulpturer, håndveske kasting og løp.  Det var stor stemning og mange tilskuere.  Det var ikke helt enkelt å følge med på hvordan konkurransen utviklet seg, for det ble delt ut poeng for mangt og meget.  Til slutt stod man igjen med en vinner som hadde flest poeng, men hvordan de var skaffet var like vanskelig å forstå som hvordan poengene deles ut i Nytt på Nytt på fredagene.

Etter konkurransen var det bare å sette kursen hjem sammen med ganske mange andre.  Det tok sin tid, for å si det forsiktig.  Kl 18:00 sluttet høytrafikkjøringen til bussene, og man gikk over til kveldsruter.  Konkurransen var ferdig 18:30.  Da ble det høytrafikk med lavtrafikk tilbud, og her er det slik at når bussen har det antall passasjerer den har tillatelse til å frakte, så tar men ikke med flere.  Etterpå har jeg fått høre at det er et vanlig fenomen på Bondi på fine soldager også.  Mange tar bussen ut, og glemmer at de bør komme seg hjem før 17:30.  Eller så bør de holde ut til godt over kvelden.  Alternativet er å gå til Bondi nord og ta bussen derfra.



Årets vinner, i hvitt, før konkuransen.



Fredag kveld tok jeg en tur til sentrum for å se på forberedelsene til paraden.  De var godt i gang, så på lørdag er det parade dag.  Jeg har sikret meg billettet til både tribunen på paraden, og festen etterpå.

Til de som har tenkt seg til Sydney, så kan det være lurt å være forberedt.  Alle billetter, enten det er til utstillinger, teater, opera, konserter, fester o.s.v. er svært dyre i forhold til hva vi er vant til i Norge.  Selv det å komme inn på et utested kan kost mellom A$10 og A$20 i inngangspenger, og da er riktignok garderobe inkl, menhvem trenger den i 25c.

 

Er du avhengig av Burger King så heter den Hungry Jack her.  I Australia finnes for øvrig flere McDonnald restauranter pr hode enn i USA, men de er fortsatt slått av svenskene som har flest i forhold til innbyggertallet i verden.  En gangske tåpelig rekord spør du meg.

A$ 1 = ca NOK 5,70